Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > Forskning > Forskningshistorier > Er det mulig å være pedagog?

Om Jenny Steinnes

Lenker:

Er det mulig å være pedagog?

Professor Jenny Steinnes

Jenny Steinnes er professor i pedagogikk med en fagtilnærming som ligger i feltet mellom pedagogikk, spesialpedagogikk og filosofi. Forskningen hennes kretser rundt de store spørsmålene knyttet til menneskesyn, kunnskapssyn og rundt pedagogikkens rolle i samfunnet som helhet. 

Dette intervjuet baserer seg på en samtale med Jenny Steinnes, en samtale som ble mye lengre enn den avsatte tiden og som ble en øyeåpner for meg. Fagfeltet er ikke nødvendigvis lett tilgjengelig, men når det kobles til en praktisk virkelighet som vi alle har et forhold til, ja da blir det litt mer begripelig. Ikke bare har jeg fått innblikk i et fagfelt jeg visste lite om, det gir meg også innblikk i hvordan forskernes fagfelt også bygges inn i og utvikler de studietilbudene HiL tilbyr.

En historie om hva det å bli provosert kan føre til

Da læreren Jenny Steinnes hadde latt seg provosere tilstrekkelig av 1990-tallets skolereformer, resulterte det i en akademisk karriere der det rådende synet på pedagogikk ble satt under lupen av et skarpt forskerblikk.

På 1990-tallet var Steinnes bosatt i Ålesund og underviste på Steinerskolen med utgangspunkt i en Cand.mag.-grad i samfunnsvitenskap og sosialpedagogikk. Ansporet av sin egen reaksjon mot skolereformene, og møtet med pedagogen og forskeren Kjetil Steinsholt som ble den store inspiratoren, ble det hovedfagsstudier i pedagogikk ved NTNU.

Jenny Steinnes overrasker Øyvind Haalnd med festskrift

- Jeg ønsket å jobbe med dype spørsmål knyttet til pedagogikkens rolle i samfunnet. Kjetil Steinsholts arbeider introduserte meg til et fagområde der undervisning ikke ble begrenset til å være instrumenter for vedlikeholdelse av samfunnets her og nå, men ble sett på som en del av et større danningsprosjekt, forteller hun. Pedagogikken og utdanningssystemet ble satt inn i en større sammenheng, med spørsmål rundt tilpasning, muligheter for nyskaping og nødvendigheten av motstand.

- Jeg hadde egentlig ingen akademiske ambisjoner, men innså at skulle jeg få jobbet med de for meg viktige spørsmålene, måtte jeg fortsette med studiene. Det ble til et eksistensielt spørsmål som det var umulig å legge fra seg, sier hun.

Etter fullført hovedfag ved NTNU var Steinnes tilbake i Ålesund som rådgiver i PPT, men da det åpnet seg mulighet for en stipendiatstilling ved Høgskolen i Lillehammer, med tilknytning til doktorprogram ved NTNU, ble den akademiske karrieren en realitet.

Og for å foregripe begivenhetene noe, etter fullført doktorgrad i 2006, ble Steinnes ansatt som førsteamanuensis ved HiL. – For å være ærlig var jeg nærmest litt forbløffet da jeg ble kjent professorkompetent allerede i 2011, sier Steinnes.

Forskning må sprenge rammer

Doktorgradsavhandlingen "Den andre skoleporten – om institusjonalisering av den pedagogiske handling, et møte med Jacques Derridas språkkritiske perspektiver" ble fullført i 2006. Og nettopp den franske filosofen Jacues Derrida (1930 – 2004) er en av teoretikerne hun støtter seg til når hun stiller det store spørsmålet: Er det mulig å være pedagog?

Kjernen i Steinnes forskning beskriver hun best selv:

".. Men pedagogikken som fag står stilt overfor grunnleggende spørsmål til sitt prosjekt og mandat, innfanget som faget nå er av det som fremstår som reduksjonistiske verdihierarkier. Opplysningsprosjektet må tenkes på nytt om den humanistiske tradisjonen skal kunne vitaliseres som motkraft. Prosjektet må sprenge tradisjonelle rammer og gå ut over overføring av allerede kjent kunnskap. Opplysning må innbefatte oppøvelse av menneskelige evner til å tenke ut over det allerede tenkte. Det kan ikke begrenses til å handle om utvidelser av diverse kunnskapsfelt, men må også inkludere en utfordring og utforsking av selve den menneskelige tenkeevnen og den dominerende tenkemåten."

Med dette som utgangspunkt er hun den av de kvinnelige vitenskapelig ansatte som publiserer mest ved HiL. 

Utradisjonelt og fascinerende

Studentene kommer i kontakt med forskningsverdenen gjennom forskernes bøker og publikasjoner, men aller mest gjennom de studiene vi tilbyr og den undervisningen og veiledningen som blir gitt. 

Jenny Steinnes er helt sentral i spesialpedagogikkmiljøet og i utviklingen av masterstudiet i spesialpedagogikk, som ble etablert ved HiL i 2006. Dette er et studium der de fleste studentene har yrkespraksis etter bachelorstudiet, før de begynner på masterstudiet.

– Ved spesialpedagogikkstudiet er det viktig for oss at studentene stiller spørsmålstegn ved rådende praksis og vi utfordrer skoleverket og lærernes holdninger til elever som står i en utfordrende situasjon. Til gjengjeld gir studiet studentene tilgang på kunnskap som gjør at en tør tenke utenfor standardene når en skal arbeide med mennesker som trenger ekstra bistand for læring, forteller hun.

 - Spesialpedagogikkstudiet ved HiL er utradisjonelt i norsk målestokk og det har det vært siden starten på 1970 tallet. Masterstudiet har fulgt opp og videreutviklet perspektivene og tradisjonene fra den tid. Vi har vært mindre opptatt av å være et verktøyfag, men mer et fag der studentene selv skal få kompetanse til å utvikle verktøy og tiltak som er spesialtilpasset den enkelte elev eller elevgruppe. De endringene vi har gjort de aller siste årene, har likevel beveget seg noe i retning av å komme praksisfeltet mer i møte i form av konkrete tilnærminger til noen sentrale problemområder, samtidig som vi beholder og videreutvikler det samfunnsfaglige og filosofiske grunnlaget spesialpedagogikk på Lillehammer alltid har hatt.

Å undervise er fascinerende, forteller hun. – Det er klart at de perspektivene vi gir studentene i alle fall i første omgang vil kunne provosere. Noen ganger føler jeg det som om vi drar bort teppet under bena deres og åpner "avgrunnen" der det blir stilt dype spørsmål ved de forforståelser de måtte komme med. Noen ganger spør jeg meg om vi har lov til dette. På den andre siden, har vi lov til å la være hvis spørsmålene til selve fagområdet åpner for dypt etiske problemstillinger? I stor grad opplever vi at studentene allerede på sett og vis har stilt slike spørsmål ut fra sin yrkeserfaring, og at våre perspektiver gir mulighet til å behandle dem og til å bekrefte at spørsmålene er viktige.

– Mitt viktigste bidrag til studentenes utvikling er kanskje at jeg gjennom undervisning og veiledning prøver å stimulere studentenes faglige oppfinnsomhet, slik at spesialpedagogene får et større spenn å virke innenfor, sier hun.

Nye innsikter

Et intervju har sine begrensinger når det skal gjengi en samtale. Mye av det vi snakket om er borte eller sterkt forkortet. For eksempel den delen da en glødende Jenny Steinnes forteller om det som ble en utradisjonell hovedfagsoppgave der en siste del ble skrevet i en naivsarkastisk form på reinspikka ålesundsdialekt. Eller når hun snakker om forholdet mellom litteratur og filosofi. For, sier hun, litteraturen gir innsikter som et filosofisk/vitenskapelig blikk kan gå glipp av. Den sier noe grunnleggende om den allmenne og uunngåelige tragiske siden ved det å være menneske. I ensidig dyrking av vellykkethet og suksess vil vi basere oss på et dypest sett usannferdig grunnlag.

I notatene mine finner jeg følgende sitat som Jenny har hentet fra filosofen Michel Serres. Dette kan tjene til å forklare hvorfor forskning i spenningsfelt mellom kunstuttrykk, filosofi og pedagogikk kan være fruktbart for å utfordre skolepolitikken og pedagogikken: "Filosofien har ennå ikke lært å tale gråtens språk, det har litteraturen gjort fra tidenes morgen. Litteraturen går dypere enn filosofien, men bare filosofien kan påvise akkurat det." 

Av: Gro Vasbotten

Sist oppdatert: Sigrun Dancke Skaare 13.03.2014

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L