Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > Forskning > Forskningshistorier > Evig aktiv og engasjert

Om Noralv Veggeland

  • Født 1941 i Fjotland, Kvinesdal kommune.
  • Hovedfag i geografi fra Universitetet i Oslo, mellomfag i sosialfilosofi og i vitenskapsteori. Ansatt ved Hedmark og Oppland distriktshøgskole (senere HiL) fra 1973, og vært igjennom karrieren fra høgskolelektor, førsteamanuensis, dosent til professor.
  • Den første valgte rektor ved Oppland Distriktshøgskole fra 1976 – 80. 

Lenker

Evig aktiv og engasjert

Professor Noralv Veggeland - 19.05.11 (Foto: Gro Vasbotten)

Nestoren blant forskerne ved HiL, institusjonsbyggeren, den gode foreleseren og forskningsformidleren, vi snakker om professor i offentlig politikk, Noralv Veggeland.

Med en nærmere 50 år lang yrkeskarrière, mer enn 30 bøker og over 200 publikasjoner bak seg er trolig Noralv Veggeland den mest markante forskeren ved HiL. Og ikke bare det, han er også en usedvanlig god foreleser, foredragsholder og veileder. 

Utålmodig, nysgjerrig og rasjonell

Noralv Veggeland vokste opp i en lærerfamilie i Fjotland i Kvinesdal kommune. Etter gymnaset dro han i 1960 til Universitetet i Oslo (UiO) og fullførte hovedfag i geografi og ble Cand. Real. i 1964 på rekordtid. - Jeg er utålmodig og arbeider rasjonelt, sier han.

Fra UiO gikk veien til Bodø i 1965. I løpet av Bodø-perioden ble det lektorjobb ved Bodø gymnas samt 16 måneders siviltjeneste og to mellomfag ved Universitetet i Oslo, i sosialfilosofi og politisk idéhistorie.

Til Lillehammer kom Veggeland i 1972, først til Nansenskolen og året etter til det som den gang het Hedmark og Oppland distriktshøgskole (HODH) som lektor i samfunnspolitikk. Lektorjobben i gymnaset ble etter hvert for "snever" og jeg søkte meg til Nansenskolen med det klare mål at jeg ville til HODH, og slik ble det.

Siden den gang han HiL vært basen for en mangslungen karriere innenfor forskning og undervisning i Norge så vel som med lange opphold internasjonalt.

Forskeren og formidleren

I september i år kom den foreløpig siste av Noralv Veggelands bøker "Reformer i norsk helsevesen. Veier videre", en antologi der Veggeland står som redaktør.

– Mitt særskilte interessefelt for tiden er nettopp dette. Norsk helsevesen har vært igjennom flere omfattende reformer, og reformviljen synes fremdeles å være stor. Dette interesserer meg fra en statsvitenskapelig synsvinkel, forteller han.

Noralv Veggeland bivåner hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes som setter opp Veggelands samlede bokproduksjon

Noralv Veggeland bivåner hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes som setter opp Veggelands samlede bokproduksjon. (Foto: Gro Vasbotten)

Den særskilte interessen for helsepolitikk avløser andre tidligere hovedinteresser innen offentlig politikk. - Regionalpolitikk med vekt på distriktspolitikk var mitt første store forskningsfelt som ble fulgt opp med en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner. Deretter fulgte en periode hvor jeg konsentrerte meg om europeisk integrasjon og europeisering av landene som deltar i dette samarbeidet. Gjennom EØS-avtalen europeiseres også Norge. Når politikkutformingen flyttes fra de nasjonale parlamentene til Brussel, oppstår det som kalles et demokratisk underskudd i de ulike landene. Dette berører også i land som står utenfor selve EU, sier Veggeland. Jeg forsket på EUs demokratidilemma, og det kom en bok ut av det, “Det nye demokratiet” i 2000.

Tilbake til begynnelsen. - Opprinnelig ønsket jeg ansettelse ved HODH på et planlagt forberedende kurs for studentene ved distriktshøgskolen som ble kalt allmennfag. Dette faget ble det aldri noe av, og jeg ble etter søknad isteden ansatt som høgskolelektor på det ettårige grunnfaget samfunnspolitikk. - Å bli ansatt ved en distriktshøgskole stimulerte nok min forskningsinteresse for regional utvikling og distriktsutbygging. En kan si at offentlig politikk i ulike varianter har vært det overordnede tema for all min forskning.

Forskningen min har dessuten hatt to fundamenter, fortsetter Veggeland. Det ene er å følge aktuell utvikling innenfor feltet offentlig politikk. Det andre fundamentet er at jeg hele tiden har fulgt med på hva som har vært forskningsfronten internasjonalt. Dette har gjort at temaene for forskningen har skiftet, sier han.

Et karakteristisk trekk gjennom forskerkarrieren har vært den lange rekken av bokutgivelser. – Formidling av forskning er viktig sier han, enten det er gjennom forelesninger eller gjennom artikler og bøker. Forskningen skjer ikke i et vakuum og uavhengig av samfunnsutviklingen. Så det å nå ut til publikum enten det er studenter, andre forskere eller allmennheten er viktig, sier han.

Institusjonsbyggeren

Veggeland er ikke bare forsker og formidler, men også en institusjonsbygger innenfor høgere utdanning og forskning både i Norge og internasjonalt. Ved HODH ble Veggeland den første valgte rektoren i perioden 1976-1980. Det var naturlig for meg å stille som rektor for å være med å utvikle institusjonen Hedmark og Oppland distriktshøgskole videre.

I 1982 ble Veggeland engasjert til å være med å opprette Østlandsforskning (ØF) og han ble også ØFs første direktør, eller forskningssjef som det het den gangen. – Årsaken til at jeg ble med på å etablere ØF, var min interesse for regional forskning. Det var viktig for oss å bidra til å få en forskningsinstitusjon med regional forankring som på den tiden skulle dekke forskningen i tre fylker; Oppland, Hedmark og Buskerud. Den gangen var det en diskusjon om etableringen av Østlandsforskning ville føre til at forskningen ved høgskolen ble flyttet til ØF. Det skjedde ikke, og samarbeidet mellom ØF og HiL er i dag tett. I 2013 er ØF et frittstående forskningsinstitutt med 33 ansatte og en etablert samarbeidsavtale med HiL.

En annen sentral stilling Veggeland har innehatt er som direktør for NordREFO, et nordisk forskningsinstitutt lokalisert i København, fra 1989 -1993. NordREFO, senere Nordregio, er finansiert av Nordisk Ministerråd. - Denne jobben ga meg mulighet til å utvikle internasjonalt forskningssamarbeid på det regionalpolitiske området, samtidig som jeg fikk være med på å utvikle organisasjonen, sier han.

Den gode foreleseren

Foreleseren Noralv Veggeland underviser på Master i public administration ved HiL

Foreleseren Noralv Veggeland underviser på Master i Public Administration ved HiL.

Det er mange studenter som snakker med glede om foreleseren Noralv Veggeland. – Jeg har alltid likt å undervise, og mener det er viktig. For meg har det vært et naturlig samspill mellom undervisning og forskning. Undervisningen har gitt meg mulighet til å prøve ut forskningsresultater og til å formulere forskningen slik at den blir forstått. På den andre siden innebærer forskningsbasert undervisning at det skjer en stadig fornying av undervisningen. Det er også viktig at den som underviser formidler egen forskning, sier han.

Internasjonalt engasjert

Noralv Veggeland har ikke bare undervist nasjonalt. Av CV-en framgår det at han har hatt gjesteprofessorater utenlands. Ett av disse trekker han spesielt fram. – I 2006 ble jeg invitert til University of Massachusetts, USA, der jeg var forsker, foreleser og doktorgradsveileder i et halvt år. Jeg var tilknyttet Center for Public Policy Administration. Det ga meg anledning til å sette europaforskningen min inn i en bredere internasjonal kontekst, og bidro til at jeg fikk publisert boken "Paths of Public Innovation in the Global Age: Lessons from Scandinavia" på det anerkjente forlaget Edward Elgar Publishing. Senere kom "Taming the Regulatory State: Politics and ethics" på samme forlag. Et annet interessant oppdrag jeg vil nevne hadde jeg for det såkalte SOROS-fondet om demokratiutvikling i Østeuropa. Dette skjedde i 2002 og fant sted i Odessa, Ukraina, hvor jeg foreleste noen uker.

Fremdeles engasjert og aktiv

Tellekantordningen i høgere utdanning er til dels utskjelt, men Veggeland sier at for ham fungerer ordningen som en stimulans, samtidig som den gir økonomisk uttelling. Ordningen kan imidlertid ha den effekten å stimulere til kvantitet framfor kvalitet i forskningen.

Men fagfellevurdering er i seg selv en sperre mot akademisk korrupsjon. – Det forhindrer at kjennskap og vennskap blir rettesnor for hva som publiseres av hvem, og det bidrar til at forskningen blir mer seriøs. Dette har også med etikk å gjøre, sier han.

Den 72 år gamle professoren har heldigvis ingen tanker om å legge inn i årene. Det forteller han når vi møter ham mellom to undervisningsøkter i kantina ved HiL. Han er like aktiv og engasjert som formidler midt i samfunnsutviklingen, senest med en kronikk i Klassekampen om bruk av ekstern sensor i høgere utdanning.

Av: Gro Vasbotten

Sist oppdatert: Gro Vasbotten 03.12.2013

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L