Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > Forskning > Forskningshistorier > Forskningssamarbeid gjennom 20 år

Publiseringsoversikt

Forskningsproduksjon

Felles publisering og formidling: 

  • Bøker: 4
  • Bokkapitler: 7
  • Forskningsrapporter: 15
  • Review-artikler: 13
  • Presentasjoner på internasjonale forskningskonferanser: 24
  • Presentasjoner på nasjonale forskningskonferanser: 15
  • Formidling : Fagartikler/kronikker/foredrag på fagkonferanser mv.: 28
  • Masteroppgave: 1

Forskningssamarbeid gjennom 20 år

Ole Petter Askheim, Ingrid Guldvik og Jan Andersen har samarbeidet om forskning i nesten 20 år

Lengre fra myten om den møllbefengte professoren som tenker store tanker ensom i sitt lønnkammer, kommer en knapt når en hører Ole Petter Askheim, Ingrid Guldvik og Jan Andersen snakke om hvordan de forsker i et tett og tillitsfullt samarbeid. 

Tvertom, dette er historien om et systematisk forskningssamarbeid siden 1996, først på Østlandsforskning (ØF) og senere her på Høgskolen i Lillehammer.

Trekløveret utgjør ingen formell forskningsgruppe som kan plasseres på et organisasjonskart, men ingen som møter dem og hører dem snakke om samarbeidet kan være i tvil om at dette er et formalisert samarbeid basert på sterke normer. Og så er det noe ikke så helt lite Ole-Dole-Doffensk over fellesskapet de signaliserer der den ene fortsetter der den andre slapp når samtalen går sin gang.

Felles utgangspunkt

Professor Ole Petter Askheim

De tre er samfunnsvitere med litt ulik fagbakgrunn, men sier Ole Petter Askheim: - Vi har et felles utgangspunkt som gjør at vi, med litt forskjellige innfallsvinkler kan se problemstillinger fra ulike synsvinkler. Det gjør at arbeidet vårt blir mer komplett enn det ville ha vært dersom vi arbeidet hver for oss.

Hovedtemaet for forskningen har vært forskning om funksjonshemmede og deres møte med hjelpeapparatet.  Som Jan Andersen sier: - Vi har på mange måter funnet oss en nisje der vi bygger på den tidligere forskningen vår, noe som igjen har gitt oss en posisjon der vi kan utvikle nye problemstillinger som gjør at vi kan søke på nye prosjekter. Vi har også fått mulighet til å ha dialog med oppdragsgivere om aktuelle forskningsområder, og fått definere prosjekter sjøl.

Prestisjeløshet, taus ros og god tone

Samarbeid er mantraet, ikke fordi de må, men fordi det fører gode ting med seg.

Som det framgår av oversikten over det de har publisert og formidlet i felleskap, er det en stor og allsidig forskningsproduksjon og publiseringsvirksomhet de kan vise til. I tillegg kommer det de har stått for hver for seg. 

Det er lett å få inntrykk av at forskning er morsomt når en hører på de tre sammen. Latteren sitter løst, her har det utviklet seg tillit og trygghet over lang tid.

- Vi skriver ikke alt som produseres sammen, sier Ole Petter Askheim, men det vi skriver hver for oss er grundig "dissekert" av de andre før det publiseres. Vi har lite prestisje på skrivinga, dermed kommer vi i gang, og har de rene skrivestafetter.

Han fortsetter: - Tillit kan være en sovepute, men for oss er det tvert imot en mulighet til å være bramfrie. Vi kan kaste ut ideer og tanker og får diskutert, uten å være redd for å bli "slaktet". 

- Men, på den andre sida er vi ikke utprega flinke til å rose, skyter Jan Andersen inn. Rosen er mer av det østerdalske slaget, taushet er ros.

Og for å avslutte: God tone er viktig, sier Ingrid Guldvik. Vi er opptatt av å holde en god tone.

Det finnes de på Avdeling for pedagogikk og sosialfag som lurer på om ikke de tre går lei hverandre, og det får de også spørsmål om.

- Vi blir ikke lei av hverandre, til det er samarbeidet altfor morsomt og altfor fruktbart.

Seg sjøl nok?

Å bivåne et så sterkt fellesskap gjør at spørsmålet om de er ekskluderende overfor andre også må stilles.

Professor ved HiL, Ingrid Guldvik

Ingrid Guldvik

- Klart vi kan virke eksklusive, men det er i så fall ikke meningen, sier de.

- Vi er opptatt av åpenhet og å bringe fram nye studenter og forskere. Vi har mastergradsstudenter på prosjektene våre og Ole Petter har skriveprosjekter sammen med høgskolelektorene. Slik oppfyller han forpliktelser som ligger i det å være professor, sier Ingrid Guldvik. 

Jan Andersen sier det slik: - Det kan være at vi virker lukket for omverdenen, men jeg våger påstanden at de som har vært innenfor føler seg inkludert, og at det kan være givende og ikke minst hyggelig.

Og i god Doffensk ånd avslutter Ole Petter Askheim: - Vi må fungere sammen personlig med dem vi samarbeider med, vi vil ha det morsomt mens vi driver med forskninga.

- I tillegg samarbeider vi også som gruppe med andre forskningsgrupper, noe som alltid er spennende, sier de.

Forskningsfelt

Trygghet og tillit hjelper fint lite hvis det ikke ble produsert forskning, noe som er hovedfokuset også for denne gruppen. 

Forskningsfeltet er deres felles interesse, politikk og tjenesteutvikling for mennesker med funksjonsnedsettelser. I 2016 kan de feire 20-årsjubileum for det aller største og viktigste temaet, Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Her er de antakelig Nordens fremste eksperter. 

- Vi opplever at vi har anerkjennelse og føler også at vi bidrar til politikkutforming på området, bl.a. ser vi dette i at vi bli referert i stortingsmeldinger og andre offentlige utredninger. Det er tilfredsstillende, sier Ingrid Guldvik.

Nybrottsarbeid

Andre tema er funksjonshemmedes politiske deltakelse, og nå sist prosjektet "Brukermedvirkning - fra politikk til praksis". Et prosjekt som har tre målgrupper, funksjonshemmede, eldre og personer med psykiske lidelser.

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og er utviklet i samarbeid med professor Karen Christensen ved Universitetet i Bergen. I tillegg er en internasjonal ekspertgruppe med forskere fra Storbritannia, Sverige og Danmark knyttet til prosjektet slik at de norske erfaringene med brukermedvirkning kan settes inn i et bredere internasjonalt perspektiv.

Førsteamanuensis Jan Andersen (Foto: Gro Vasbotten/HiL)

Jan Andersen

- I dette prosjektet gjør vi noe helt nytt, vi har rekruttert inn "medforskere" fra målgruppene og har et brukerpanel. Brukerinvolvering får altså en ny og spennende dimensjon, som vi gleder oss til å presentere resultatene fra, sier Ole Petter Askheim.

Integritet

Arbeidstidsordningen for vitenskapelige ansatte er 50 prosent undervisning, 45 prosent forskning og 5 prosent til administrasjon for alle i førsteamanuensis - og professorstillinger.

I praksis betyr dette at det er fullt mulig å forske uten å ha eksterne prosjektmidler, men for disse tre er det et samspill mellom fri forskning og prosjektfinansiert forskning.

- Vi kom alle tre fra Østlandsforskning (ØF). Alle har erfaring fra oppdragsforskning, kompetanse på å skrive søknader og å gjennomføre prosjekter. Denne bakgrunnen gjør at vi kontinuerlig jobber med ekstern finansiering, sier Jan Andersen.

Ingrid Guldvik fortsetter: - Noen synes at oppdragsforskning er å besudle den frie forskningen. Vi opplever at ekstern finansiering har gitt mulighet til å samle inn empiriske data som kan brukes som grunnlag for å skrive vitenskapelige artikler.

De to andre slutter seg avslutningsvis til Jan Andersen som understreker viktigheten av å markere uavhengighet til oppdragsgiverne. Fri forskning kan også være oppdragsfinansiert.

Tekst og foto: Gro Vasbotten

Sist oppdatert: Sigrun Dancke Skaare 10.06.2015

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L