Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > Forskning > Forskningsnyheter > Nyheter 2016 > Disputerer på lokalmedisinske sentre

Om Siv Magnussen

Portrett Siv Magnussen (foto: Gro Vasbotten/HiL)

Siv Magnussen disputerer for graden ph.d. 9. desember 2016 kl. 1215 i Festsalen i Gamlebygget på Høgskolen i Lillehammer innenfor doktorgradsprogrammet Innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privat.

Prøveforelesning holdes samme sted kl. 1015 over oppgitt tema «Hvordan lykkes med lokalt innovasjonsarbeid?».

_____________________

Opponenter

  • 1. opponent Anne Marie Støkken
  • 2. opponent Markus Fellesson
  • Koordinator for sakkyndig komite er Toril Ringholm

_____________________

Hva er en doktorgrad?

  • En doktorgrad er betegnelsen på den høyeste akademiske grad man kan oppnå.
  • En disputas er et åpent arrangement der en kandidat (doktorand) forsvarer sin ferdige doktorgradsavhandling overfor kritiske fagopponenter for å oppnå en doktorgrad

Les mer om forskerutdanninger

Disputerer på lokalmedisinske sentre

Kvinne trilles i rullestol (foto: Colourbox)

Stipendiat Siv Magnussen disputerer for sin doktorgrad på HiL 9. desember 2016 med avhandlingen "Utvikling av lokalmedisinsk senter som nasjonal innovasjonsidé og interkommunal innovasjonsprosess. En kvalitativ casestudie av tre interkommunale lokalmedisinske sentre".

Samhandlingsreformen er en reform der norske kommuner fikk et utvidet ansvar for landets helsetjenester.

Etablering av nye samhandlingsarenaer

For å håndtere endringene, ble kommunene oppfordret av myndighetene til å etablere nye samhandlingsarenaer. Lokalmedisinske sentre (LMS) ble fremhevet som en god løsning for hvordan dette kunne gjøres.

Betegnelsen LMS blir brukt om kommunale helsetjenestetilbud der én eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før, etter og istedenfor innleggelse i sykehus.

Fra nasjonal idé til interkommunal praksis

Formålet med studien til Magnussen har vært å utforske hva som skjer der den nasjonalt initierte innovasjonsideen LMS blir forsøkt omgjort til interkommunal praksis.

Temaene som er diskutert, kan ha aktualitet for de som arbeider med politikkutforming og forskning på innovasjon i offentlig virksomhet. De kan også ha betydning for de som jobber med konkretisering av nasjonale innovasjonsideer.

Avhandlingens tre forskningsspørsmål er:

  1. Hvordan blir lokalmedisinsk senter som nasjonal styringsidé forstått, oversatt og konkretisert via interkommunalt samarbeid?
  2. Hvordan virker økonomiske stimuleringsbevilgninger som samstyringsredskap i regionale innovasjonsprosesser?
  3. Hvilken betydning har makt og personlige egenskaper hos enkeltindivider når innovasjonsideen LMS skal omgjøres til lokal praksis?

Metoden har vært en eksplorativ casestudie i tre kommuneregioner i Norge som alle har søkt og mottatt statlig økonomisk støtte for å utvikle nye LMS.

Det grunnleggende teoretiske rammeverket er skandinavisk nyinstitusjonell teori, samstyringsteori, makt og nyere perspektiver på innovasjon i offentlig sektor.

Avhandlingen består av tre artikler som hver besvarer de tre forskningsspørsmål. Innledningsvis har Magnussen drøftet hvordan funnene basert på ulike teoretiske perspektiver kan ses i sammenheng. I tillegg delt sine refleksjoner om betydningen funnene kan ha for helse - og omsorgssektoren som sosialpolitisk innovasjonsarena.

Ingen planer om LMS i utgangspunktet

I studien fant Magnussen at både nasjonale økonomiske insentiver og aktørers oversettelseskreativitet og makt har innvirkning på hvordan samarbeidsbaserte innovasjonsprosesser foregår.

I de studerte kommunene fantes i utgangspunktet ingen planer om etablering av nye LMS. Uten tilgangen til statlig økonomisk støtte er det mye som tyder på at kommunene ikke hadde valgt å satse på utvikling av nye LMS.

Med statlig økonomisk støtte opplever kommunale aktører et normativt press til å samarbeide om LMS. Et poeng er derfor at utvikling av LMS for kommunale aktører oppleves mer som frivillig tvang enn fremforhandlet enighet.

Ulik fortolkning gav ulik praksis

Et viktig funn er at ulikhet i kommunale aktørers interesser og fortolkninger medfører at LMS-ideen blir oversatt til ulike praksisformer.

Det er kun i en av de studerte regionene at det blir opprettet et nytt LMS, i betydningen nye samlokaliserte og samarbeidsbaserte helsetjenestetilbud. 

I de andre regionene brukes midlene til å sette i gang ulike typer nybrottsarbeid som de ellers ikke ville kunne prioritere.

I to av regionene stoppet aktivitetene opp så fort den statlige finansieringen tok slutt.

Et betimelig spørsmål er dermed om statlige kortsiktige stimuleringsmidler blir en noe tafatt styringsstrategi dersom hensikten er å opprette nye LMS?

Enkeltpersoner får gjennomslag

Et annet funn er at måten LMS fra statlig hold initieres på, gjør at ideen i møte med kommunene representerer uetablerte beslutningsrom.

Studien synliggjør hvordan slike uetablerte beslutningsrom gir mulighet for entusiastiske og dedikerte enkeltpersoner å få gjennomslag for sine egne perspektiver og interesser.

De kan i kraft av sin egen entusiasme og stå-på-vilje være en viktig drivkraft for innovasjon. Et poeng er at dette ikke nødvendigvis er det beste svar på innovasjon i det offentlige.

Fordi offentlig innovasjon handler om å imøtekomme ulike interesser på en måte som gir en felles merverdi, kan sterke enkeltpersoners perspektiver og interesser skape problemer senere i innovasjonsprosessen.

Ulike teoretiske perspektiver og datamaterialet viser at innovasjoner, som etablering av LMS, er en del av den interessekamp som foregår i offentlig sektor.  Aktører fortolker og oversetter ideer i tråd med egen virkelighetsforståelse.

Strukturelle forhold er viktig for utfallet av beslutningsprosesser, og innovative tiltak har uavklarte makt- og beslutningsstrukturer. Dette gir muligheter for at ildsjeler kan påvirke utfall mer enn deres posisjon i det formelle system tilsier.

Konkretiserer barrierer og drivkrefter

Innovasjon er et fenomen som i dag anerkjennes som viktig for å møte fremtidens utfordringer i den offentlige tjenesteytende sektoren. Samtidig er innovasjon i det offentlige et forholdsvis nytt forskningsfelt, og det er behov for mer kunnskap om hvordan offentlige innovasjonsprosesser foregår.

Magnussens avhandling synliggjør noe av kompleksiteten når man skal prøve å forstå innovasjon i offentlig sektor.

Studien tydeliggjør også hvordan både ulike interesser og fortolkninger, knyttet til kontekst og aktører, virker inn på offentlig initierte innovasjonsprosesser. Den kan dermed også ses som et bidrag til konkretisering av noen av de barrierer og drivkrefter samarbeidsbaserte innovasjonsprosesser omfatter.

Synliggjør maktperspektivet i innovasjonsprosesser

Maktperspektivet er lite brukt i analyse av innovasjonsprosesser. Ved å koble litteratur om makt, samarbeidsdrevet innovasjon og offentlige entreprenører, har denne studien synligjort at enkeltpersoner, via uetablerte beslutningsrom både kan ta og få en sentral plass i samarbeidsbaserte innovasjonsprosesser.

Med dette kan avhandlingsarbeidet bidra til økt interesse for makt i nye innovasjonsstudier.

Veiledere

Hovedveileder: professor Rolf Rønning, Høgskolen i Lillehammer
Medveileder: Laila Tingvold, NTNU, Gjøvik

Sist oppdatert: Sigrun Dancke Skaare 28.11.2016

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L