Den norske filmskolen (DNF) er den eneste, rene kunstfaglige utdannelsen ved Høgskolen i Lillehammer. I tillegg forvalter Den norske filmskolen et nasjonalt utdanningsansvar. Begge disse forutsetningene har preget oppbyggingen av Filmskolen gjennom første driftsfase siden oppstarten.

Det forventes at Den norske filmskolen (Dnf) på linje med alle andre kunstfaglige utdanninger over tid bygger opp et kunstnerisk utviklingsarbeid som i lovens forstand sammenlignes med forskning. Ønsket om dette fremgikk også i Stortingets vedtak om å starte en nasjonal filmutdannelse i tilknytting til Høgskolen i Lillehammer.

Som akademisk aktivitet er kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) ennå i sin spede begynnelse. Som fenomen er det et resultat av integreringen av kunstutdanningen inn i det tradisjonelle universitets- og høgskolesystemet, der KU søkes kategorisert, katalogisert, regulert, evaluert og finansiert etter mål kommensurable med vitenskapelig forskning og formidling. På samme vis er det opprettet et stipendiatprogram for kunsthøgskolene - på lik linje med tradisjonelle akademiske fags stipendiatordninger - der et eksplisitt siktemål er å gi kunstnere kompetanse og titler tilsvarende vitenskapens doktorgrader, førsteamanuenser og professorer.

Arbeidet med en mer presis og fruktbar grenseoppgang mellom vitenskapelig og kunstnerisk arbeid i akademisk sammenheng er ennå ikke fullført av departementet, og det har vært liten, om noen, progresjon i disse bestrebelsene fra departementets side i 2005.

Kunnskapsdepartementet har imidlertid bedt kunsthøyskolene om å definere kriterier for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning i utøvende kunstfag. Ettersom Høgskolen i Lillehammer har kunstneriske utdanninger ved Den norske filmskolen, ble det i tidlig i 2005 nedsatt et utvalg for å utrede sakskomplekset innenfor det audiovisuelle kunstfeltet. Utvalget med representanter fra Den norske filmskolen og Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap la fram sin innstilling våren 2005. Innstillingen omfattet forslag til operasjonalisering av begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid, forslag til kriterier for hvilke arbeider som skal inngå, samt et forlag til kategorisering av slike arbeider. Utkastet har vært sendt til intern høring, og ble presentert for daværende Utdannings- og forskningsdepartementet i juni 2005. Utvalgets innstilling skal behandles av høgskolens styre i februar 2006.

Innstillingen tar utgangspunkt i "Midlertidig reglement for stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid" (fastsatt av Styringsgruppen 21. mars 2003), der det lar seg gjøre å utlede noen retningsgivende begreper og målsettinger. Etter å ha fastslått at programmet skal "kvalifisere for kunstneriske virksomhet, og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til kunstnerisk kompetanse og innsikt", heter det i målsettingsparagrafen: "Gjennomføring av programmet skal ha et selvstendig kunstnerisk arbeid på høyt internasjonalt nivå som mål. I tillegg skal kandidaten fordype seg i teori og metode for å oppnå større faglig dybde og bredde i eget fag, samtidig som faget settes inn i en større ramme. Gjennom programmet skal kandidaten også få trening i formidling og undervisning på høyeste nivå innen sitt fagområde. Programmet skal også bygge opp nye nettverk for utvikling av kunnskap og kompetanse, samt fremme kvalifisert og kritisk debatt ved kunstutdanningsinstitusjoner og i samfunnet forøvrig."

Av dette kan det sluttes at kunstnerisk utviklingsarbeid ved Den norske filmskolen vil kunne innbefatte:

• Produksjon av kunstneriske arbeider eller verker
• Teori- og metodearbeider
• Formidling og undervisningsrelatert virksomhet
• Kompetanseutviklende nettverksarbeid
• Kritikk og deltakelse i offentlig debatt

I tillegg kommer naturligvis faglig-pedagogisk utviklingsarbeid.

Produksjon av kunstneriske arbeider eller verker
Det faglige kollegium ved Dnf er alle rekruttert blant aktivt utøvende kunstnere. Dette betyr at de fleste vil fortsette sine individuelle kunstneriske arbeider også gjennom sine åremål.

Gjennom 2005 har både film- og sceneproduksjoner vært signert av Dnfs ansatte, i tillegg til at en rekke verker er i arbeid, enten som bestillingsarbeider eller egeninitierte produksjoner. Personalet dette gjelder er samtlige professor II-tilsatte og linjeledere for Regi, Manus, Produsent og Lyd - henholdsvis Sølve Skagen, Edvard Rønning (til september)/Leidulv Risan (fra august), Tom Remlov og Jan Lindvik, samt linjeleder Eli Bø ved den nyopprettede linjen for Production Design.

Skagen har bl.a. videreutviklet spillefilmmanuskriptet "Sangen om den røde rubin" etter Agnar Mykles roman, som mottok utviklingsstøtte i 2004/5 og er til vurdering for produksjonsstøtte i 2006 hos Norsk Filmfond.

Risan har bl.a. hatt ansvar for regi og manus til tv-serien "Ved kongens bord" i NRK, foruten flere oppgaver som manuskonsulent og episodeforfatter på andre tv-prosjekter.

Rønning har signert og regissert det historiske spelet "Nabo eller fiende", oppført på Eidskog museum i juli.

Remlov har bl.a. produsert fem små filmer til Ibsenjubileet i 2006 ("Henrik Ibsen - hans liv og diktning"), hatt ansvar for regi og tekstbearbeidelse ved uroppførelsen av skuespillet "Quisling" av Øystein Lønn og Finn Skårderud ved Nationaltheatret/Teater Ibsen i oktober/desember, hatt konsept og regi for åpningsforestillingen på Norsk Litteraturfestival/Sigrid Undset-dagene i mai, samt hatt de to spillefilmprosjektene "Love" og "Tro"/"Faith" under utvikling, med støtte fra både Norsk filmfond og EU?s Media-program.

Lindvik var lyddesigner på kinodokumentaren "Loop" og lyd- og etterarbeidsansvarlig på spillefilmene "Venner for livet" og "Storm" (Sverige), samt tv-serien "Elias".

Bø hadde scenografi på de to spillefilmene "En folkefiende" og "Svein og rotta" (premiere 2006).

I tillegg har Den norske filmskolen nå to stipendiater, Stein Ståle Berg (manus) og Trygve Allister Diesen (regi), som begge er meget aktive kunstnere og sentralt plasserte utøver på sine respektive felter i den norske film- og fjernsynsbransjen.

Teori- og metodearbeider
Linjeleder for Foto, Septimiu Moraru, tok i 2004 doktorgraden med sin avhandling Det kinematografiske billedets grunnleggende semiotikk ved Universitetet for Teater og Film i Bucuresti, og har i 2005 fortsatt sitt forskningsarbeid på dette feltet, med tanke på bredere pedagogisk anvendelse av sitt materiale.

Linjeleder for Manus, Edvard Rønning, har videreført arbeidet med sin avhandling om anvendt dramaturgi: "Historien - fortellingen - fortolkningen", som blir en bok om historiefortellingen som det teoretiske og pedagogiske fundament ved Dnf. Rønning er fra 2006 ikke lenger ansatt ved Dnf, men forventer å ha sin avhandling utgivelsesklar i løpet av sin etterlønnsperiode.

Linjeleder for Lyd, Svein Hovde, har videreført sitt forskningsprosjekt med tittelen "Audiovisuelt bilde - audiovisuell rytme - audiovisuell lyd", der det overordnede siktemål er
å tilføre begrepsmessige redskaper til den skapende teamprosessen som et audiovisuelt verk nødvendiggjør. Hovde fratrådte som linjeleder ved årsskiftet, men prosjektet beregnes fullført i løpet av 2006, med publiseringen av en DVD i kombinasjon med skriftlig materiale.

Ny linjeleder for Lyd, Jan Lindvik, har påbegynt et forskningsprosjekt med arbeidstittelen "Silence in the Darkness - lydopplevelser i kinomørket: en studie av lydens påvirkningskraft".
Dette prosjektet tar sikte på å gjøre en inngående analyse av lyden som fenomen, ikke primært i teknisk forstand, men som virkemiddel, og arbeidet med avhandlingen skal foregå parallelt med utviklingen av den kunstnerisk installasjon med samme tittel.

Linjeleder for Regi, Sølve Skagen, er redaktør for bokserien "Fra idé til film", der de viktigste norske filmmanuskriptene skal publiseres i bokform med artikkelstoff om filmen, intervjuer med filmens opphavsmenn samt annen relevant informasjon om verket. Første bind, "Veiviseren", ble utgitt i 2004, mens neste bind, "Orions belte", ble ferdigstilt i 2005.

Linjeleder for Klipp, Olivier Rahmat, gjennomførte i 2004 første del av forskningsprosjektet "Nordiske fotografers bidrag til filmisk beretterteknikk". Siktemålet er å belyse skandinaviske filmfotografers arbeid med å styrke det visuelle gjennom filmkunstens første hundre år. Kjente og mindre kjente filmfotografer fra Danmark, Sverige, Finland og Norge vil få sitt arbeid satt inn i en samfunnsmessig såvel som kunstnerisk sammenheng, med håp om å kunne skape et helhetlig bilde. Etter et opphold grunnet et omfattende pedagogisk utviklingsarbeid, beregnes prosjektet videreført i 2006.

Professor Richard "Dick" Ross tok i 1999 initiativet til prosjektet "Training the Trainers". Det ble ferdigstilt i 2004, og utgjør en skriftserie på ti hefter samt en DVD med et omfattende og unikt eksempelmateriale. Serien baserer seg på intervjuer med og dokumentasjon fra en rekke internasjonale filmskaperes pedagogiske arbeid, og skal være et referanseverk for profesjonelle og erfarne filmfolk som ønsker å bidra til undervisningen innen sitt område. Materialet utgis på engelsk av Dnf/HiL og ble gjort tilgjengelig våren 2005. Med utgangspunkt i dette prosjektet har Dnf nå under opprettelse et internasjonalt senter for utvikling av kunstfaglig pedagogikk.

Formidling og undervisningsrelatert virksomhet
Samtlige i Dnfs kollegium er aktive som gjesteforelesere, foredragsholdere, skribenter, veiledere, sensorer og komitémedlemmer i faglig og pedagogisk sammenheng. Dette gjelder i høyeste grad også internasjonalt, der medlemmer av kollegiet gjennom 2005 har vært invitert til Australia, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Romania og Polen, i tillegg til hele Norden.

Den norske filmskolen har dessuten siden 2001 bedrevet en omfattende og meget vellykket formidlingsvirksomhet gjennom studentenes avgangsfilmer. Disse inviteres jevnlig til et stort antall festivaler i utlandet, og er etterspurt av TV-selskaper og distributører. Problemet er imidlertid fortsatt de store kostnader som er forbundet med frikjøp av rettigheter for offentlig visning av filmene, og skolen må derfor i de fleste tilfeller takke nei til salg til TV-kanaler.

Kompetanseutviklende nettverksarbeid
Som aktive utøvere i det profesjonelle miljø utenfor skolen er det naturlig for kollegiet å delta i forskjellige faglige og organisatoriske nettverk. Dette innebærer især en god del styreverv i så vel private selskaper som offentlige virksomheter og kunstpolitiske sammenslutninger. Bl.a. har Malte Wadman vært medlem av Fritt Ords dokumentarfilmjury, mens Tom Remlov bl.a. har vært formann for Amandapris-juryen og også i år medlem av Heddaprisjuryen, i tillegg til vervet som styreleder for den offentlige stiftelsen OCA - Office for Comtemporary Art Norway, og for BIT-Teatergarasjen (Bergen). I internasjonal sammenheng er særlig Wadman aktiv i sentrale fagpedagogiske nettverk. Alt dette arbeidet er viktig for kollegiets faglige oppdatering og kompetanseheving, foruten at det styrker skolens posisjon og tilgang til ressurser.

Kritikk og deltakelse i offentlig debatt
Som eneste nasjonale utdanning på sitt felt har Dnf en viktig oppgave i å formulere faglige standarder og i å bidra til å forvalte filmkunstens posisjon i den offentlige bevissthet. Flere av kollegiet er derfor aktive skribenter og aktører i det offentlige ordskifte, i tillegg til virksomhet som kritikere i fagtidsskrifter.

Faglig-pedagogisk utviklingsarbeid
I likhet med foregående år har det faglige kollegium også i 2005 arbeidet intensivt med utviklingen av nye studieplaner med sikte på en tilpasning av Filmskolens undervisning til den nye gradsstrukturen (bachelor- og mastergrad). Disse planene foreligger ved inngangen til 2006 som et gjennomarbeidet forslag, men ettersom en omlegging vil innebære godkjenning av en bachelorgrad basert på ett års tidligere kompetanse/utdanning, og mastergraden forutsetter godkjenning fra NOKUT, er det ennå ikke endelig bestemt når opptak etter den nye modellen vil kunne gjennomføres.

Arbeidet med den nye modellen har for øvrig medført en til dels betydelig revisjon og oppdatering av de respektive linjenes faglige innretting, som det har foregått en omfattende utprøving av også gjennom 2005.

Nytilsatt linjeleder for Manus, Leidulv Risan har, i samarbeid med dramaturgen Kirsten Rask (som er fast tilknyttet Manuslinjen i en prosentstilling), under utarbeidelse et fornyet studieopplegg for sitt fagfelt.

Scenografen Eli Bø var gjennom størstedelen av 2004 ansatt på engasjement ved Dnf for å utrede mulighetene for å etablere et Bachelor-studium i Production Design, enten eksklusivt ved Dnf/HiL eller i samarbeid med andre utdanningssteder, som eksempelvis Kunsthøgskolen i Oslo. Ved inngangen til 2005 forelå en ferdig studieplan samt et detaljert undervisningsopplegg, og høsten 2005 ble dette studiet lansert med sitt første kull, i samarbeid med Fakultet for Scenekunst ved KhiO, med Eli Bø som linjeleder tilsatt for et åremål på fire år. Studiet er det første i sitt slag i Norge og et betydelig tilskudd til Filmskolens faglige plattform og fagmiljø.

Stipendiater
Den norske filmskolen fikk i 2004 sin første stipendiat finansiert av Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette var en klar anerkjennelse av Dnfs faglige styrke og posisjon, som ble bekreftet da skolen også i 2005, i meget skarp konkurranse med landets øvrige kunsthøgskoler, fikk nok en stipendiat finansiert av programmet.

Den første er en tidligere student ved Dnf, manusforfatteren Ståle Stein Berg, og arbeidstittelen på hans prosjekt er "Skildring og forteljing. Ein grenseoppgang mellom filmens antipoder".

Den andre er film- og tv-regissøren Trygve Allister Diesen, og arbeidstittelen på hans forskningsprosjekt er "Being the Director - Maintaining your Artistic Vision while Swimming with Sharks".

Oversikt over miljøets formalkompetanse i 2004

Oversikt over festivaldeltakelse

Priser og utmerkelser