Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > hjem > Nyheter > Arkiv 2012 > Etter PIU – hva skjer?

Bakgrunnsinformasjon

Rektor Bente Ohnstad (Foto: Gro Vasbotten/HiL)

Rektor Bente Ohnstad ved Høgskolen i Lillehammer med kronikk i GD lørdag 10. november 2012.

Hva er PIU?

Høgskolene i innlandet (Gjøvik, Hedmark og Lillehammer) har sammen med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland lenge jobbet for en sammenslåing hvor målet har vært å etablere Universitetet i Innlandet. Arbeidet har gått under navnet Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU).

Hva er KUF?

Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Innlandet AS (KUF-fondet) ble etablert av fylkeskommunene i Hedmark og Oppland, en rekke kommuner og noen private interessenter for å reise kapital til en faglig utvikling som skulle ende med sammenslåing av høgskolene i Innlandet forut for en søknad om universitetsstatus.

De tre høgskolene i Innlandet lyktes i felles styremøte 28. februar 2012 ikke å komme til enighet om organiseringen av en felles høgskole. KUF-fondet ble derfor enige om å avvikle fondet 27. juni 2012.

Pengene som gjensto i fondet for tilbakebetaling til aksjonærene utgjør rundt 85 millioner kroner.

Etter PIU – hva skjer?

Logo GD

Siden prosessen i Prosjekt Innlandsuniversitet (PIU) ble stilt i bero, har Høgskolen i Lillehammer (HiL) fortsatt sin gode utvikling både når det gjelder undervisning, forskning og faglig utvikling. Les rektor Bente Ohnstads kronikk i lokalavisa GD lørdag om status etter PIU.

HiL har gjennom hele prosessen i PIU arbeidet lojalt i henhold til avtalen om å skape sterke kompetansemiljøer i vår region.

Gode resultater

Vi kan vise til gode resultater og til en betydelig innsats fra våre medarbeidere for å heve kompetansen ved vår høgskole, noe som også kommer regionen til gode.

Med to godkjente doktorgradsprogram, 10 masterprogram med til sammen 500 studenter og med en studentsøkning som stadig når nye høyder, utgjør vi en sterk kompetansemotor i innlandet. Til sammen har vi nå ca 5000 studenter. Det høye studenttallet genererer i seg selv store verdier for regionen.

Kompetanseheving er målet

Når det gjelder organisering, var HiL og Høgskolen i Gjøvik enig om en organisasjonsmodell som vi mente var egnet til å fremme universitetsmålet. Denne ble som kjent ikke støttet av Høgskolen i Hedmark. Organisering er et viktig middel for å fremme målet, og den må være egnet til å skape de organisatoriske rammer rundt et faglig innhold. Uenigheten mellom høgskolene førte til at Kompetanseutviklingsfondet (KUF-fondet), som var opprettet for å støtte universitetskvalifiseringen, ble stengt og senere avviklet.

Kompetanseheving er det aller viktigste målet.  Siden universitet forbindes med den høyeste kompetansen og utad fremstår som bevis på faglig innhold av høy kvalitet, er ønsket om et universitet i innlandet forståelig og legitimt. 

Kvalitet i undervisning og forskning er for øvrig høyt på dagsorden ved HiL.  Vårt studiekvalitetsarbeid har bl.a. resultert i Utdanningsprisen fra NOKUT (Nasjonal organ for kvalitet i utdanningen). Vi kan også vise til stor forskningsaktivitet på mange fagområder, som for eksempel innen oppvekst, velferd, innovasjon og medier.  I løpet av 2011 oppnådde vi 132 publikasjonspoeng i det nasjonale ”tellekantsystemet”, en rekordvekst på hele 25 prosent fra 2010.

Dette er bra både for høgskolen, for studentene, for Lillehammer og for innlandsregionen.

Målsettingen står

Selv om vi i PIU-prosessen kom til et punkt der det viste seg at ulike interesser hva angår modell for organisering ikke lot seg forene, har vi ikke gitt opp målsettingen om at det på sikt kan skapes et universitet i vår region. Utviklingen i våre fremste fagmiljøer er svært oppløftende. Støtten vi har fått både fra fylkeskommunene, kommunene og til dels fra næringslivet har vært en forutsetning for utviklingsarbeidet som har blitt gjort og for de gode resultatene som er oppnådd. Stadig flere i vår region har fått anledning til å fullføre en masterutdanning og innen overskuelig fremtid vil vi kunne si det samme om avsluttede doktorgrader. Dette er et kvantesprang for denne regionen og det vil få betydning både for utviklingen av arbeidslivet og bosettingen.

Indikatorrapporten fra NIFU viser at Oppland ligger på bunn når det gjelder FoU-aktivitet og trenden er nedadgående. Samtidig kan høgskolene i innlandet vise til en formidabel fremgang når det gjelder styrking av forskningsaktiviteten, bl.a. på grunn av fondsmidlene. Dette understreker betydningen av regional støtte til høgskolene gjennom fylkesvise fond.

Med fortsatt målrettet kvalifisering vil den positive trenden innen kompetanseutviklingen fortsette og om noen år forhåpentligvis også føre fram til etablering av et universitet i innlandet.

Derfor må høgskolene få fortsette sitt arbeid med å bygge master- og doktorgradsprogram i tråd med planene som ble lagt da prosjektet startet og da avtaler ble inngått.

Fortsatt behov for økonomisk støtte

Vi har på Høgskolen i Lillehammer igangsatt våre master- og doktorgradssatsninger i tillit til at midlene fra KUF-fondet skulle bidra til å finansiere dette utviklingsarbeidet. Det er med andre ord denne støtten vi har basert utviklingen av våre høyere grads utdanninger på. Hvis vi ikke lenger får økonomisk støtte til disse satsningene, er det mye som står på spill.

Gjennom opprettelse av et opplandsfond vil vi kunne fortsette den positive utvikling mot universitetsstatus innen de rammer som gjaldt tidligere.

Vi har god dialog med Høgskolen i Gjøvik for å finne områder der vi kan utvikle oss sammen og skape merverdier for regionen. Og her er det mye som skjer.

Men det aller viktigste nå er at vi får finansieringsbistand til de programmene vi har startet og som forutsetter ekstern støtte for å kunne opprettholdes og videreutvikles.  Dermed kan vi holde tempo i kompetansehevingen og bli en enda viktigere regional utviklingsaktør for innlandsregionen.

 

Sist oppdatert: Sigrun Dancke Skaare 12.11.2012

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L