Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2013/14 Studiehåndbok > Master i fjernsynsproduksjon - dokumentar (kull 2012 - 2014)

Master i fjernsynsproduksjon - dokumentar (kull 2012 - 2014)


Master i fjernsynsproduksjon - dokumentar (kull 2012 - 2014)
Fagområde
Film- og fjernsynsfag
Avdeling
Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap
Kode
3016
Opptak
Lokalt opptak
Antall studiepoeng
120
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Kontaktinformasjon

Flerkamera: Jan Rudi Johansen

Dokumentar: Leiv Igor Devold

Masterstudiet i fjernsynsproduksjon er det eneste praktisk-teoretiske studietilbudet i landet der du kan fordype deg i dokumentar eller flerkamera på masternivå.

Studiet har som formål å utdanne profesjonelle fagfolk for fjernsyn på høyeste nivå som regissører, fotografer, lydansvarlige, redigerere og tekniske ledere.Masterstudiet gir en praktisk, teoretisk og metodisk fordypning i fjernsynsproduksjon. Teoridelen omfatter bl.a. forståelse av hvordan de levende bildene kommuniserer, hvordan fjernsynet har forandret seg i en historisk ramme, og hvordan mediet har bidratt til å prege vår samtid. Studiet kan gi mulighet til utprøving av nye programformater og ny teknologi.

Registudentene arbeider med konseptutvikling, dramaturgi, manus og regi i dokumentar eller flerkamera. For flerkamera kommer scripting og innspillingsledelse i tillegg.

Teknikkstudentenes arbeidsområde er bl. a. foto, lyd, lyssetting, bildemiks, kamerakontroll og teknisk ledelse (TOM-funksjonen).

For å oppnå størst mulig forståelse av fjernsynets uttrykks- og produksjonsformer har studiet en del fellesemner der studentene blant annet vil utvikle kjennskap og respekt også for andres spesialområder.

Vi legger stor vekt på kontakt med bransjen. Spesialister innen ulike fagområder hentes derfra, og i den faste staben er de fleste involvert i produksjon av dokumentar eller flerkamera.

Les intervju med Stian Olberg som studerer Master i Fjernsynsproduksjon.

Masteroppgaven
Sentralt i studiet er masteroppgaven. Masteroppgaven har hovedvekt på produksjon, men vil også ha teoretiske innslag. Masteroppgaven skal vise at studenten behersker de profesjonelle formatene i sin fordypning.

Masteroppgaven i fordypning i dokumentar:

  • dokumentarprogram på inntil 55 minutter

Masteroppgaven i fordypning i flerkamera:

  • flerkameraproduksjon på inntil 1 time.

Yrkesmuligheter
Mastergraden kvalifiserer for arbeid innenfor fjernsynsproduksjon samt i kultur-, informasjons- og undervisningssektoren. Avlagt grad gir grunnlag for videre forskerutdanning.

Opptakskrav
Fullført Bachelor i fjernsynsregi, Bachelor i fjernsynsteknikk eller annen bachelorgrad med minst 80 studiepoengs fordypning i fjernsynsproduksjon.

HiL kan i spesielle tilfeller kunne godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis er likeverdige med de nevnte utdanningsløpene.

Det gjennomføres opptaksprøver med intervju på bakgrunn av innsendte arbeider og oppgaver.



Studiemodell Master i fjernsynsproduksjon

VisSe hele studieplanen..

Heltid/deltid
Heltid
Studielengde
2 år
Grad/kompetanse
Masterstudium
Kull
Studiestart
21.08.2012
Studiested

Lillehammer

Faglig innhold

Masterstudiet i fjernsynsproduksjon skal utvikle studentenes evner til å produsere fjernsynsproduksjoner på et profesjonelt nivå. Studiet skal gi studentene økt innsikt i praktiske, teoretiske, analytiske og metodiske forutsetninger for fjernsynsproduksjon. Videre skal studentene være i stand til kritisk å vurdere og analysere moderne fjernsynsformater.

De overordnede målene for studiet er at studentene skal:

  • oppnå profesjonelle kvalifikasjoner til å beherske både de korte og lange formatene i fjernsynsproduksjon i sin spesialisering, enten som regissør eller som fjernsynsteknikker for dokumentarprogrammer (på opptil 55 minutter) eller for flerkameraproduksjoner (på opptil 90 minutter),
  • i samarbeid med andre få erfaring med å gjennomføre produksjon av fjernsyn,
  • masteroppgave,
  • oppnå en yrkeskvalifikasjon som profesjonell fjernsynsdokumentarist, flerkameraproducer eller fjernsynstekniker etter endt utdanning,
  • skaffe seg økt innsikt i fjernsynsproduksjon i et medievitenskapelig perspektiv,
  • lære å bruke teorier og begreper fra medievitenskapen i analyser av innhold, form og funksjon av fjernsynsproduksjoner.

Masterstudiet skal gi en fordypning i fjernsynsproduksjon, både teoretisk, praktisk og metodisk. Sentralt i studiet er masteroppgaven over et selvvalgt tema. Arbeidet med produksjonen innen den valgte spesialisering og den teoretiserende mastergradsoppgaven utgjør en vesentlig del av studiets siste år. Studiet skal være en faglig møteplass for studenter fra to beslektede bachelorutdanninger – fjernsynsteknikk og fjernsynsregi. Samtidig som studentene får en videreføring og fordypning innenfor sitt fagfelt, sikrer studiets fellesdeler at studentene får kjennskap til og respekt for de mange fagfunksjoner innen fjernsynsproduksjon.

Studietilbudets kjerne er fjernsynsproduksjon. Enhver seer kjenner mangfoldet mht fjernsynsproduksjon. Masterstudiet har to retninger: fjernsynsregi og fjernsynsteknikk. Vi har tatt konsekvensen av det faktum at spesialiseringen i bransjen ofte har ført til at fjernsynsregissører enten driver med enkamera eller flerkamera. Det samme gjelder teknikerne; de arbeider enten med dokumentarproduksjoner eller med flerkameraproduksjoner i tv-studio og med OB-enheten (OutdoorBroadcasting). Fjernsynsregistudentene arbeider med konseptutvikling, manus og regi, mens fjernsynsteknikkstudentenes arbeidsoppgaver omfatter foto, lyd, lyssetting, bildemiks, kamerakontroll og teknisk ledelse (TOM-funksjonen). Det er stor forskjell på å arbeide med flerkameraproduksjoner og med programproduksjon av dokumentar. Arbeidsoppgavene for studentene avhenger av hva slags sluttproduksjon de velger.

Masterstudiet er et toårig heltidsstudium (120 poeng). Studiet er sammensatt av basis og fordypningsemner samt en masteroppgave på følgende vis:

  • Obligatoriske basisemner (15 studiepoeng)
  • Fordypningsemner: (60 studiepoeng)
  • Masteroppgave (45 studiepoeng)

Vitenskapsteori og metodedelen er tilpasset en praktisk-teoretisk masteroppgave og har dermed et noe mindre omfang enn ved teorimastere. I de øvrige emnene skilles studentene etter valg av fordypning. ”Registudentene” arbeider praktisk med sjangrer og formater som portrett-, reise-, kulturdokumentar, dokusåpe, reality-tv og kunstformidling eller med produksjon av aktualitetsmagasin, barne-tv, sport- og kulturarrangement, underholdningsshow ut fra regissørens ståsted, mens teknikkstudentene arbeider med de samme programkonsepter ut fra tekniske utfordringer som foto, lydlegging, lyssetting, redigering, avvikling.

Studiets progresjon ser slik ut:

1. semester

  • MFP 1 Vitenskapsteori og metode (7,5 studiepoeng)
  • MDO 1/MFL 1 Fjernsynssjanger og - formater (22,5 studiepoeng)

2. semester

  • MDO 2/MFL 2 Fjernsynsproduksjoner 1 (22,5 studiepoeng)
  • MFP 2 Masteroppgaveseminar (7,5 studiepoeng)

3. semester

  • MDO 3/MFL 3 Fjernsynsproduksjoner 2 (15 studiepoeng)
  • MAP Masteroppgave

Mulig semester for utenlandsopphold

4. semester

  • MAP Masteroppgave (tilsammen 45 poeng)

De to første semestrene er bygd opp av obligatoriske og selvvalgte emner. På slutten av 2. semester vil studentene få oppnevnt veileder til masteroppgaven. I det andre semesteret gis et masteroppgaveseminar (skriveseminar). Her skal studentene både skrive utkast til teorikapittel og arbeide med utforming av problemstilling. I tillegg har studentene et praktisk emne. I dette semesteret kan studentene få tilbud om et opphold ved et utenlandsk universitet dersom en ønsker det. I det tredje og fjerde semesteret konsentrerer studenten seg om masteroppgaven under veiledning. Teoristoffet som skal støtte arbeidet med masteroppgaven legges opp som særpensum. I tredje semesteret er det også lagt opp til en praksisperiode som en del av masteroppgaven.

Basisemner
Studiet har to basisemner, som tas i løpet av første studieår.

  • MFP 1 Vitenskapsteori og metode
  • MFP 2 Masteroppgave-/skriverseminar

De basisemnene gir studentene de teoretiske kunnskapene som kreves for å kunne skrive en teoretisk avhandling basert på den praktiske eksamensproduksjonen.

Opptakskrav

For å bli tatt opp til masterstudiet må studentene fullført ett av følgende utdanningsløp:

  1. Bachelor i fjernsynsregi (for opptak til linje regi)
  2. Bachelor i fjernsynsteknikk (for opptak til linje teknikk)
  3. Annet bachelorløp med minst 80 studiepoengs fordypning i fjernsynsproduksjon

Høgskolen vil i spesielle tilfeller kunne godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor.

Søknadsskjema:
Din søknad skal bedømmes av en opptakskomité. Vi ber deg derfor sende inn 4 fullstendige søknader, bestående av søknadsskjema, vitnemål, attester, CV, essay og 2 arbeidsprøver.

Vi ber deg sende attesterte vitnemål fra utdanning etter grunnskolen, attester som bekrefter yrkespraksis og annen kreativ virksomhet og en CV. Din CV bør inneholde alt du mener er relevant for utdanningen du søker.

Videre ber vi deg skrive et essay om deg selv og din motivasjon for å søke studiet (ikke mer enn 2 A4-sider). Det er viktig å få fram hvem du er, hva du interesserer deg for, hvorfor du velger spesialiseringen, og hva du kunne tenke deg å bruke utdanningen din til.

Arbeidsprøver skal vise ditt faglige nivå og gjøre rede for din funksjon i produksjonen. Ikke send originaler. Arbeidsprøver sendes som DVD. Minst 1 av arbeidsprøvene skal sendes innen 15. april. Den siste arbeidsprøven må være oss i hende senest 8. juni.

Til slutt ber vi deg lime på/kopiere inn et passfoto av deg på søknaden.

4 fullstendige søknader sendes samlet til: Høgskolen i Lillehammer ved opptakskontoret, pb. 952, 2604 Lillehammer. Søknader som kommer for sent, eller som ikke er fullstendige, blir ikke behandlet. Søknadene blir ikke returnerte. HiL tar ikke ansvar for innsendte dokumenter eller arbeidsprøver. Søknadsfrist er 15. april. Søknaden må være poststemplet senest denne dagen for å bli behandlet av opptakskomitéen. Søknaden din sendes som A-post.

Opptakskomiteen vil bruke noe tid på å behandle søknadene. Du vil få beskjed pr. brev eller telefon dersom du går videre til intervju i juni.

Vedlegg til søknadsskjemaet:
1) CV
2) Attesterte vitnemål og attester
3) Essay
4) 2 arbeidsprøver.

Fordypning/spesialisering

Fordypningsemnene innen enten dokumentarproduksjon eller flerkameraproduksjon består av en kombinasjon av innføringer til de historiske og sjangermessige rammeverk for produksjonsformen og konkrete studentproduksjoner. Her skal studentene utføre profesjonelle produksjoner i et samarbeid mellom masterstudentene i fjernsynsregi og fjernsynsteknikk.

Dokumentar-emnene

  • MDO 1 Fjernsynssjanger og –formater innen dokumentarproduksjon (22,5 studiepoeng)
  • MDO 2 Fjernsynsproduksjon dok.1 (22,5 studiepoeng)
  • MDO 3 Fjernsynsproduksjon dok.2 (15 studiepoeng)

gir fordypning innen forskjellige dokumentarkategorier som for eksempel:

  • Portrettdokumentar
  • Reisedokumentar
  • Historisk og kulturhistorisk dokumentar
  • Dokusåp
  • Reality-TV
  • Kunstformidling på fjernsyn
  • andre format.

Flerkamera-emnene

  • MFL 1 Fjernsynssjanger og –formater innen flerkameraproduksjon (22,5 studiepoeng)
  • MFL 2 Fjernsynsproduksjon fl.k.1 (22,5 studiepoeng)
  • MFL 3 Fjernsynsproduksjon fl.k.2 (15 studiepoeng)

Gir fordypning innen forskjellige flerkamerakategorier for eksempel:

  • aktualitetsmagasin,
  • barne-tv,
  • sport- og kulturarrangement,
  • musikk,
  • underholdningsshow,
  • andre format.
Yrkesmuligheter

Fullfært masterstudium kvalifiserer for arbeid innenfor fjernsynsproduksjon og i kultur-, informasjons- og undervisningssektoren.

Videre utdanning

Avlagt grad gir grunnlag for videre forskerutdanning. Graden bygger på UFDs forskrifter til mastergrad av 2. juli 2002, § 3.

Undervisnings- og læringsmetode

Emnene er organisert som en kombinasjon av forelesninger, seminarer og praktiske øvelser. I tillegg kommer studentenes egne studier av pensumlitteraturen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer og på å gi studentene faglig veiledning underveis i arbeidet med hvert emne. Arbeidet med disse emnene skal gi studentene erfaring med ulike praktiske, teoretiske og metodiske tilnærminger og mulighet til å utføre ulike praktiske oppgaver underveis i studiet.

Hvert emne avsluttes med en produksjon/eksamen som evalueres. Det er lagt vekt på varierte vurderingsformer. I noen emner er det også lagt inn spesielle arbeidskrav. Det er oppgaver av ulike slag som skal løses underveis i kurset, og som må godkjennes av faglærer før studenten kan ta avsluttende eksamen i de aktuelle emnene.

De praktisk teoretiske emnene har et pensum på til sammen 2000 sider. I tillegg til litteraturen inngår en rekke dokumentarfilmer og fjernsynsprogrammer i pensumet. Faglitteraturen fra de teoretiske emnene er også støtte- og referanselitteratur i de praktiske produksjonsemner.

Eksamensform

Se hver enkelt emnebeskrivelse.

Back Tilbake   Back Til toppen
Sist oppdatert av: Administrator User 29.10.2012
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L