Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > Audiovisuell fortelling

Audiovisuell fortelling

Studielengde
2 år
Heltid/ deltid
Heltid
Antall studiepoeng
120
Grad/ kompetanse
Master

Opptak

Lokalt opptak
Kode
3042
Avdeling
Den norske filmskolen
Kull
2017/2019
Kontaktinformasjon

Høgskolen i Innlandet - Lillehammer
Den norske filmskolen
Postboks 400
2418 Elverum

Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 350, 2624 Lillehammer.

Tlf.: 61 28 74 68
Fax: 61 28 81 10

E-post: filmskolen@inn.no

Tidligere års studieplaner
2015/2017
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000

Mastergradsstudium i audiovisuell fortelling er en toårig erfaringsbasert mastergrad av 120 studiepoengs omfang. Graden master med tilføyelse av spesialisering (fagretning) oppnås på grunnlag av mastereksamens omfang, inkludert selvstendig arbeid av minimum 30 studiepoengs omfang og eksamen i emnet kunstfilosofi, estetikk, filmanalyse og cinematurgi.

Målet med utdanningen er å utdanne høyt kvalifiserte yrkesutøvere for film, fjernsyn, interaktive medier og beslektede fag, som kan videreføre og fornye de kunstneriske og håndverksmessige tradisjoner innen de berørte fagretninger. Gjennom større erfaring og trygghet i bruken av filmens fortellerelementer skal masterutdannelsen gjøre kandidatene i stand til å ivareta sine kunstneriske hovedfunksjoner /ledende funksjoner i film- og TVbransjen samt beslektede bransjer, innen eget fagfelt.

Krav til opptak er bachelorutdanning innen film og minimum 2 års yrkeserfaring.

14 studenter tas opp annet hvert år innen fagene manus, regi, produsent, foto, produksjonsdesign, klipp, lyd, Digital Visual Design og kreativ dokumentar. 

Utsatt søknadsfrist:

Masterstudiet har utsatt oppstart til 11. desember 2017, med undervisningsstart 3. januar 2018

Ny søknadsfrist for alle linjer: 4. september 2017



Opptakskrav


Opptak til mastergradsstudiet i audiovisuell fortelling forutsetter en kunstfaglig bachelor i film/tv og minimum toårig yrkeserfaring innen film, TV eller beslektede bransjer.

Slik søker du

Opptaksprosedyre
Fase 1: Skriftlig søknad i henhold til utlysning. Ønsker for spesialisering og fordypning presenteres. Skolen vurderer søknadene og velger kandidater som går videre i søknadsprosessen på grunnlag av kandidatenes tidligere produksjon, erfaring og egnethet for studiet.

Fase 2: Skolen går i dialog med kandidatene. Dialogen har til formål å avdekke talent og motivasjon for mastergradsstudiet. Fase 2 kan derfor inneholde individuelle tester.

Fase 3: Skolen velger hvilke kandidater som kan tilbys en mastergradsutdanning. Skole og kandidater utarbeider i fellesskap en studieplan for spesialisering og fordypning.

 

Realkompetansevurdering

Retningslinjer for masterutdanning i audiovisuell fortelling på bakgrunn av realkompetanse vil bli behandlet slik retningslinjene fremgår under. Dette gjelder typisk søkere, som ikke oppfyller krav til bachelorgrad som beskrevet i forskrift.

Dnf ´s opptakskomite mottar all dokumentasjon disse søkerne har sendt inn.

Opptakskomiteen gjør en samlet skjønnsmessig faglig vurdering av relevant utdanning og relevant arbeidserfaring mv.

  • Søker som skal vurderes på bakgrunn av realkompetanse må dokumentere al utdanning, relevant arbeidserfaring og annen relevant erfaring med attester, bekreftelser, kontrakter etc.  Følgende må leveres: 
    • Dokumentasjon av eventuell utdanning med vitnemål, karakterutskrift og kopi av studieplan (rett kopi bekreftet).
    • Utfyllende CV med informasjon om relevant utdanning og arbeidserfaring med nøyaktige datoer til/fra.
    • Fyldig portfolio med dokumentasjon av film og andre kunstfaglige prosjekter.
    • Dokumentasjon av publikasjoner og omtale i presse/ av kunstkritikere osv.
  • Søker må i tillegg levere et motivasjons brev for hvorfor han/hun søker studiet samt en egenerklæring på hvorfor søker mener han/hun kan gjennomføre studiet
  • Faglig opptakskomite foretar en grundig faglig vurdering av søkers dokumenterte utdanning og arbeidserfaring. Dessuten vurderes søkers motivasjonsbrev og egenerklæring. Søkers realkompetanse må, etter opptakskomiteens skjønn, være av faglig nivå, like høyt og omfattende som Dnf´s bachelorutdanning og lignende utdanninger innen film/TV.
  • Faglig opptakskomite gjennomfører et faglig intervju med søker.

Opptakskomite gjør på dette grunnlag en faglig vurdering om søkere er kvalifisert for opptak.

Emnebeskrivelser

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V)
AUD3001/1 Emne 1: Kunstfilosofi, estetikk,
filmanalyse og cinematurgi
30 O        
AUD3002/1 Emne 2: Individuell spesialisering og
fordypning
90 O        
Sum: 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Se hele studieplanen..

Faglig innhold/læringsutbytte

Mastergradsstudiet består av to obligatoriske emner for alle studenter:

  Emner
Master i audiovisuell fortelling Emne 1: Kunstfilosofi, estetikk, filmanalyse og cinematurgi (felles del) Emne 2: Filmfaglig spesialisering (med individuell fordypning og masterproduksjon i team)
30 studiepoeng 90 studiepoeng

Kunstfilosofi, estetikk, filmanalyse og cinematurgi (felles del) er designet for å gi studentene en eksistensiell betydningsfull reise inn i det kunstfilosofiske landskapet. Målet er å få innsikt i, og perspektiver på, eget og andres kunstnerskap. Fra ulike ståsteder skal studentene arbeide seg stadig dypere inn mot en instrumentell forståelse av hvilken relevans audiovisuell kunst, kunstfilosofi, persepsjon og cinematurgi har for egen kunstnerisk virksomhet.

Emnet Filmfaglig spesialisering inneholder delemnene individuell spesialisering og fordypning og masterproduksjon i team. I delemne individuell spesialisering og fordypning gis studenten anledning til å utforske/undersøke delemner innen sitt eget fagfelt individuelt. Hensikten er å oppnå ny kunnskap som vil inspirere til nytenkning og innovasjon innen eget fagområde, og samlet bidra til studentens egen kunstneriske utvikling. I delemne masterproduksjon i team skal studentene gruppevis gjennomføre en større audiovisuell produksjon. For tiden tilbys spillefilm eller TV-serie.

Det forventede overordnede læringsutbytte på masterstudiet er slik:

  Overordnet læringsutbytte
Master i audiovisuell fortelling Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse
Kandidaten
 - har inngående kunnskap om audiovisuelle fortellerformer,
 - kan analysere film- og fjernsynsfaglige
 problemstillinger med utgangspunkt i filmens og fjernsynets historie, tradisjoner, stil og estetikk.
Kandidaten
 - kan vise selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringe og kan initiere, gjennomføre og lede ulike prosjekter.
Kandidaten
 - kan kommunisere en
 reflekterende holdning til
 filmfortellende kunnskap.

Kandidaten

- har inngående kunnskap om filmens og fjernsynets forteller-tradisjoner og estetikk i et instrumentelt fortellende perspektiv.

Kandidaten

- kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner med en tydelig personlig profil

Kandidaten

- kan gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid innen eget fagfelt og evner å reflektere og kommunisere dette.

Kandidaten

- kan analysere og vurdere cinematurgiske valg i egne og andres verker

Kandidaten

- kan ivareta kunstnerisk og ledelsesmessig ansvar innen eget fagfelt i gjennomføringen av en større profesjonell produksjon.

Kandidaten

- kan bidra til utvikling og fornyelse av norsk film, fjernsyn og beslektede medier.

Undervisnings- og læringsmetode

For å oppnå det beskrevne læringsutbytte, brukes det ulike formidlings- og innlæringsformer. Felles for dem alle er at de knyttes opp mot den konkrete kunstneriske virksomheten, slik at kunnskapen hele tiden kan styrke den personlige og profesjonelle kunstfaglige utviklingen. Det innebærer at de pedagogiske metoder som anvendes stimulerer det kollektivt skapende i læringsprosessen like mye som den individuelle kompetanseutviklingen. De pedagogiske verktøy som anvendes i masterstudiet er alle rettet inn mot å bidra til at kunnskapsmålene skal transformeres til instrumentelle kompetansemål. Individuell veiledning/coaching, workshops, gruppearbeid, seminarer, forelesninger, kurs, individuelle øvelser, produksjon i team utgjør i fellesskap undervisnings- og arbeidsformene. Erfaringer viser hvor viktig det er å variere undervisnings- og arbeidsformene. Ny kunnskap må hele tiden suppleres med nye ferdigheter før studenten oppnår kunstfaglig læringsutbytte. Gjennom slike skapende og transformerende pedagogiske prosesser kvalitetssikres at studentene realiserer både studiets kunnskapsmål og de kunstfaglige kompetansemålene. De to emnene i masterstudiet har selvstendige læringsmål. De pedagogiske arbeids- og undervisningsformene er derfor tilpasset disse.

Eksamen

I kunstfaglig utdanning er det viktig å vurdere kunnskap og ferdighet samlet i forhold til kunstnerisk skapende virksomhet. Dette er styrende for valg av vurderings- og eksamensform.

Det avlegges eksamen i emne 1: Kunstfilosofi, estetikk, filmanalyse og cinematurgi ved avslutning i annet semester. Eksamen skjer individuelt med bakgrunn i innlevert mappe med alle verk. Den enkelte student blir vurdert på grunnlag av sitt bidrag til de enkelte verk, herunder oppgavenes estetiske - og formidlingstekniske utforming og faglige refleksjon. Videre etterspørres studentens egen kunstfaglige innsikt og ferdighet knyttet til emnet.

Eksamen i emne 2: Filmfaglig spesialisering skjer ved studiets avslutning. Eksamen skjer på bakgrunn av det personlige fordypningsprosjektet og bidrag til masterproduksjon. Det personlige fordypningsprosjekt vurderes ut fra om prosjektet er gjennomført i henhold til plan, og om læringsutbyttet viser en tydelig progresjon. Masterproduksjon i team vurderes ved samme eksamen på bakgrunn av sitt bidrag til masterproduksjon. Vurderingen tar utgangspunkt i om det forventete læringsutbytte i emnet innen eget fagfelt er oppnådd og i hvilken grad teamet av enkeltpersoner har lykkes med å forløse felles kunstneriske intensjoner. Ved alle eksamener brukes eksterne sensorer fra film- og TV-bransjen fra inn- og utland, som har spisskompetanse i emnet og fordypningen. Alle eksterne sensorer godkjennes av avdelingsstyre ved Dnf/dekan.

Den kontinuerlige evalueringen av utdanningen - herunder også evaluering av de enkelte kurs, seminar, workshop etc. – vektlegges som en viktig del av læringen. Alle undervisningsaktiviteter evalueres av både studenter og lærer på bakgrunn av hensikten med aktiviteten (som igjen er relatert til læringsutbyttet). På denne måten fremmes en kritisk bevissthet og selvbevissthet til eget fag.Alle øvelsesproduksjoner (verk eller delverk) evalueres grundig. Evalueringen er en egen læringsform. Den foregår alltid på bakgrunn av den enkelte students – eller teamets –hensiktserklæring: Hva er intensjonen med verket?

Utenlandsopphold

Dnf har et omfattende samarbeid med filmskoler internasjonalt. Vi deltar i nordiske, europeiske og globale nettverk via medlemskap i CILECT. Spesielt tett samarbeid har vi med de nordiske filmskolene, filmskolen i Lodz og filmskolen i Ljublana (RCTV). Med sistnevntehar vi en utvekslingsavtale, slik at våre studenter kan følge undervisning der og omvendt. Et eventuelt utlandsopphold kan finne sted i førsteåret av masterutdanningen. Masterstudenter fra RCTV har tilsvarende mulighet for at søke opphold ved Dnf.

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L