Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > Barnevern

Barnevern

Bachelor i barnevern (2016-2019)
Studielengde
3 år
Heltid/ deltid
Heltid
Antall studiepoeng
180
Grad/ kompetanse
Bachelor

Opptak

Samordna opptak
Kode
210070
Avdeling
Avdeling for pedagogikk- og sosialfag
Kull
2016/2019
Kontaktinformasjon

Studieleder:

Marianne Kval

Vedlegg
application/pdf Skikkethetsbrosjyre_2015.pdf 1,78 MB
Tidligere års studieplaner
2013/2016
2015/2018
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000

For å jobbe i helse- og sosialsektoren må du ha interesse for å arbeide med mennesker med ulike behov, samt kunnskaper slik at du kan bistå de som trenger hjelp og støtte.

Barnevernpedagoger arbeider med oppgaver knyttet til oppdragelse, omsorg, læring og / eller behandling med fokus på barn og unges totale livssituasjon.

Barnevernpedagoger arbeider f.eks. innenfor kommunale barnevernstjenester, barnevernsinstitusjoner, barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner og rusinstitusjoner. Andre eksempler på yrkesrelevante virksomheter er skoler, barn og unges nærmiljø og fritidsarenaer.

Delstudier i utlandet
Det er muligheter for delstudier i utlandet i høstsemesteret i 3. studieår.

Videre studier
Barnevernpedagoger kan bygge på utdanningen med Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge, Master i sosial- og velferdsfag eller Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid ved HiL. I tillegg kvalifiserer utdanningen til å søke om opptak til masterstudier ved andre høgskoler og universiteter i inn- og utland.

Fornøyde studenter

Bachelor i barnevern gjorde det veldig bra i den årlige store nasjonale evaluering av studiekvalitet - Studiebarometeret. Se her hvor bra studentene synes studiet er (Sammenlignet med andre barnevernsutdanninger).



Studiemodell Bachelor i barnevern 2016 - 19 Valgfrie emner

Alle emnene på Bachelor i barnevern er obligatoriske og må tas i den rekkefølgen som framgår av studieplanen.

Opptakskrav


Generell studiekompetanse eller opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. 

Bachelor i barnevern: struktur/emneoppbygging

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
BVP1003/1 Barnevernpedagogen - introduksjon til
yrkesrolle, teoretisk forankring og
virksomhetsfelt
60 O 30 30        
BVP2003/1 Teoretiske perspektiver for
barnevernspedagogens virksomhet
15 O     15      
BVP2004/2 Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid i
barnevernet
25 O     15 10    
BVP2005/2 Sosialpedagogisk og miljøterapeutisk
arbeid med utsatte barn og unge
20 O       20    
BVP2006/2 Praksis og fordypningstemaer 33 O         30 3
SOA2008/2 Fellesemne: Tverrprofesjonell
samarbeidslæring
12 O           12
BVP2007/1 Bacheloroppgave 15 O           15
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Se hele studieplanen..

Faglig innhold/læringsutbytte

Barnevernpedagogstudiet er en sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer til yrkestittelen barnevernpedagogog for arbeid innenfor samfunnsfeltet barnevern i utvidet betydning. Studiet er orientert mot målgruppen barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og er fagteoretisk forankret i et sosialpedagogisk perspektiv.

Studieplanen dekker føringer til profesjonskravene nedfelt i ”Rammeplan og forskrift for 3-årig barnevernpedagogutdanning”, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005.

Rammeplanen er nasjonal og setter rammer og standarder for den enkelte utdanning. Rammeplanen har en generell og en studiespesifikk del. Den generelle delen gir pålegg om en felles innholdsdel for flere utdanninger innen helse- og sosialfag.  Dette innebærer at fagplanen for BA i Barnevern vil ha noe felles innhold og samarbeid med BA i Sosialt arbeid og BA i Vernepleie ved Hil.  I rammeplanen fordeler studiepoengene seg slik:

  • 1 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER (33 studiepoeng)
  • 2 JURIDISKE EMNER (15 studiepoeng)
  • 3 PSYKOLOGISKE OG HELSEFAGLIGE EMNER (33 studiepoeng)
  • 4 PEDAGOGISKE EMNER (24 studiepoeng)
  • 5 SOSIALPEDAGOGISK ARBEID MED BARN OG UNGE (75 studiepoeng)

Rammeplanens hovedemner er fordelt inn i de ulike emnene i fagplanen. Disiplinfagene er innlemmet i de ulike emnene for å integrere og synliggjøre profesjonsgenerelle fag og deres relevans i forhold til ulike emner og tema som studentene til enhver tid jobber med.  Da fagplanen fortsatt er under utvikling, må det påregnes noen endringer i enkelte emner.

En sosialpedagogisk profil
Et særtrekk ved barnevernspedagogutdanningen i Norge er at den er den eneste utdanningen som kan betegnes som en sosialpedagogisk utdanning. Rammeplanen fastsetter at 75 av totalt 180 studiepoeng skal vies til sosialpedagogisk arbeid med barn og unge. Sosialpedagogikken vektlegger en helhetlig forståelse av barn og unge, deres oppvekstbetingelser og hva som fremmer og hemmer gode oppvekstvilkår. 

Barnevernpedagogutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer legger vekt på at sosialpedagogikken skal ha en framtredende rolle både som teoretisk perspektiv og metodisk tilnærming til yrkesutøvelsen for barnevernpedagoger.  Et sosialpedagogisk perspektiv som legger føringer for praksis der begrepene  mestring, sosial inklusjon og tilhørighet vil være sentrale.  Disse begrepene vil være førende perspektiver og gjennomgangstemaer i utdanningen. Sosialpedagogikken er et viktig bindeledd mellom teori og praktisk yrkesutøvelse.

Studiets oppbygging
Utdanningen ved Høgskolen i Lillehammer er delt opp i ulike emner. For hvert emne er det utarbeidet en egen emnebeskrivelse. Emnebeskrivelsene angir informasjon om de ulike emners faglig innhold, læringsutbytte, pedagogiske metoder og ulike vurderingsformer (se emnebeskrivelser). Emnene er obligatoriske og må gjennomføres i den gitte rekkefølgen.

Læringsutbytte for det samlede studiet

Ved fullført utdanning som barnevernpedagog skal en student ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

  • Studenten har bred teoretisk og metodisk kunnskap om sosialpedagogisk arbeid med fokus på målgruppen barn og unge i utsatte livssituasjoner, og om hvordan samfunnsfaglige, juridiske, psykologiske og pedagogiske perspektiver har gyldighet for dette fagområdet
  • Studenten har bred kunnskap om etikk og etisk refleksjon som verktøy i skjønnsutøvelse
  • Studenten har bred kunnskap om barnevernets samfunnsmandat og samfunnsmessige betingelser
  • Studenten kjenner til eksempler på aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområder som er relevant for målgruppen; barnevern, barn og unges psykiske helse, barn og unges kompetanseutvikling og deltakelse i samfunnet
  • Studenten kan oppdatere sin kunnskap innenfor de aktuelle fagområdene
  • Studenten har kunnskap om barnevernets historie
  • Studenten har kunnskap om sosialpedagogikk som teoretisk perspektiv i en historisk og vitenskapsfilosofisk kontekst
  • Studenten har kunnskap om barndom og oppvekst i et historisk perspektiv med fokus på barn og unge i utsatte livssituasjoner

Ferdigheter

  • Studenten kan anvende sin faglige kunnskap i praksis i møte med barn og unge i utsatte livssituasjoner
  • Studenten kan anvende og uttrykke sin faglige kunnskap gjennom handlinger, bedømmelser, vurderinger og skjønn
  • Studenten kan reflektere over egne handlinger, bedømmelser, vurderinger og skjønn på en systematisk måte
  • Studenten kan endre og justere praksis på bakgrunn av veiledning og refleksjoner over praksis
  • Studenten kan finne, vurdere og henvise til begreper og perspektiver med faglig relevans og gyldighet for problemstillinger i praksisfeltet
  • Studenten behersker relevante metodiske tilnærminger for oppgaveløsing innen fagområdet
  • Studenten kan delta aktivt i praksisfellesskapet og inngå i relevante tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsrelasjoner

Generell kompetanse

  • Studenten har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og framviser holdninger og handlinger som samsvarer med yrkesetiske prinsipper
  • Studenten kan planlegge og gjennomføre relevante arbeidsoppgaver i fagfeltet på en selvstendig måte på nivå med en nybegynner i faget
  • Studenten kan være aktiv deltaker i praksisfellesskap i fagfeltet og inngå i relevante tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsrelasjoner
  • Studenten kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom konkrete handlinger og intervensjoner
  • Studenten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom aktivt å ta del i fagkritisk refleksjon og fagutvikling innenfor fagområdet
  • Studenten kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser med gyldighet for sitt fagområde som kan bidra til utvikling av god praksis
Fordypning/spesialisering

Ved HIL har bachelorstudentene ulike muligheter til videre utdanning og forskning. For barnevernpedagogene innebærer dette at en bachelor kan følges opp av en masterutdanning, som for eksempel Master for sosialfaglig arbeid med utsatte barn og unge. HIL gir også muligheter for doktorgradsutdanning, for eksempel doktorgradsprogrammet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling. (BUK)

Alle de fagansatte ved barnevernpedagogutdanningen er involvert i forsknings- og utviklingsarbeid innen området barn og unge, der noen prosjekter kan innebære studentdeltakelse.

Undervisnings- og læringsmetode

Ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer skal understøtte de ulike emners læringsutbytte. Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe. Det vektlegges at det sosialpedagogiske perspektivet skal gjenspeiles i studiets ulike læringsformer og læringsstrategier, og skal bidra til å styrke utviklingen av gode læringsfelleskap blant studentene. Læringsmetodene skal fremme et læringsfellesskap hvor normer og verdier samsvarer med yrkesgruppens verdigrunnlag og yrkesetiske retningslinjer.

Undervisnings- og læringsmetodene skal stimulere til aktiv deltakelse fra studentene, bidra til å utvikle profesjonell handlingskompetanse, samt utfordre studentene på faglig refleksjon, holdninger, verdier og samarbeid.  Eksempler på ulike læringsformer i studiet vil være: forelesninger, seminarer, feltarbeid, muntlig framlegg, skriftlige oppgaver, veiledning, selvstudier og obligatorisk tilstedeværelse.

Utdanningen fremmer også samarbeid med praksisfeltet gjennom ulike prosjekter og seminarer. Her legges det vekt på læreprosesser som fremmer initiativ og aktivisering på aktuelle praksisarenaer.

Eksamen

Vurderingsformene skal bidra til å sikre at studentene har tilegnet seg faglig kompetanse som tilfredsstiller praksisfeltets krav til profesjonell yrkesutøvelse. I likhet med undervisnings- og læringsmetodene i studiet vil vurderingsformene også variere.  Vurderingsformene i profesjonsstudiet vil variere alt etter hva det er studentene skal kunne dokumentere av kompetanse i hvert enkelt emne, og hva slags læringsutbytte de ulike emnene har. Noen vurderingsformer fordrer at studentene skal kunne dokumentere teoretisk kompetanse skriftlig og-/eller muntlig.  Andre vurderingsformer legger mer vekt på at studentene skal kunne vise handlingskompetanse og konkrete ferdigheter i praktisk profesjonelt arbeid. 

Til de fleste emner knyttes det ulike arbeidskrav. Arbeidskrav kan enten være skriftlige arbeider, muntlige framlegg eller annen dokumentasjon. Et krav er at arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

På deler av emner og temaer som er ferdighetsrettet kreves det ofte obligatorisk tilstedeværelse for studentene.

Studentene må følge emnene i den rekkefølgen de framkommer i fagplanen, og hvert emne må være godkjent før studenten kan få gå videre i studiet.
Ny og utsatt eksamen arrangeres normalt senest i løpet av påfølgende semester.

En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme fag/emne tre ganger (Jfr.
§ 30. Rett til eksamensoppmelding/adgang til eksamen i FOR 2005-06-14 nr. 1085). Ordinær eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Studiedirektøren kan bestemme at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som ikke har bestått eksamen eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen (jfr. § 33. Tidspunkt og omfag).

Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ordinær eller ny eksamen, har ikke krav på å få gå opp for tredje gang før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ordinær eller ny eksamen.

Utenlandsopphold

Som en del av internasjonaliseringen ved høgskolen, gir utdanningen studentene mulighet for å søke om å gjennomføre 3.års praksis i utlandet.

Studentene kan ta praksisstudier i utlandet innenfor godkjente avtaler. Det er også mulig å skrive fordypningsoppgave i utlandet.

Spesielle reglement/lover

Gyldig politiattest, jfr FOR 2007-01-31: Forskrift om opptak til høyere utdanning kap 6.

Det foretas også en skikkethetsvurdering som skal sikre at kandidater fra helse- og sosialfaglige utdanninger er i stand til å møte kravene til yrkesrollen. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Mer om dette her 

Yrkesmuligheter

Barnevernpedagoger arbeider med oppgaver knyttet til oppdragelse, omsorg, læring og/eller behandling med fokus på barn og unges totale livssituasjon. Barnevernpedagoger arbeider for eksempel innenfor kommunale barneverntjenester, barneverninstitusjoner, barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner og rusinstitusjoner. Andre eksempler på yrkesrelevante virksomheter er skoler, barnehager, barn og unges nærmiljø og fritidsarenaer m.m.

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L