Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > Film- og fjernsynsvitenskap

Film- og fjernsynsvitenskap

Fra undervisning i film- og fjernsynsvitenskap ved HiL
Studielengde
3 år
Heltid/ deltid
Heltid
Antall studiepoeng
180
Grad/ kompetanse
Bachelor

Opptak

Samordna opptak
Kode
210149
Avdeling
Avdeling for samfunnsvitenskap
Kull
2016/2019
Kontaktinformasjon

Studieleder:
Anne-Lise With

Tidligere års studieplaner
2013/2016
2015/2018
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000

Hvordan har det seg at Hollywood dominerer filmmarkedene verden over? Hva kjennetegner den norske film- og tv-bransjen? Hvorfor har skandinaviske krimserier blitt så populære? Hva er karakteristisk for filmhistoriens sentrale stilretninger? Hvordan utvikles nye tv-formater? Hvilken betydning har teknologi, mediepolitikk og økonomiske rammebetingelser for produksjon av film og tv?

Slike spørsmål er utgangspunktet for studier i Film- og fjernsynsvitenskap. Bachelorprogrammet gir spesialkompetanse i de to medienes innhold, form og organisering – i dag og gjennom historien.

Utdanningen legger vekt på å utvikle studentenes analytiske ferdigheter og kommunikasjonsevner. Etter endt utdanning skal studenten kunne foreta reflekterte og faglig begrunnede valg i praktiske arbeidsoppgaver på mediefeltet.

Delstudier i utlandet
Studentene anbefales å ta et studieopphold i utlandet i 5. semester.

Praksis
I sjette semester gis studenter mulighet til praksisopphold i en bedrift eller annen virksomhet på medie- eller kulturfeltet. Praksisoppholdet bringer studenten i kontakt med konkrete problemstillinger og prosjekter i arbeidslivet.

Jobbmuligheter
Utdanningen kvalifiserer til arbeid på yrkesområder som forutsetter grundig kunnskap om film og tv. Dette inkluderer

  • Analyse- og utredningsarbeid i produksjonsselskaper (film/tv)
  • Innkjøp og praktisk strategiarbeid i tv-kanaler
  • Medieforvaltning/kulturforvaltning i offentlig sektor
  • Kulturjournalistikk og informasjonsarbeid
  • Kinodrift og filmfestivaler
  • Medieundervisning

Karriere etter HiL



Studiemodell Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap

Opptakskrav


Generell studiekompetanse eller opptak på grunnlag av godkjent realkompetanse.

Innpass av høyere utdanning

Søkere med Årsstudium i film-og fjernsynsvitenskap kan få vurdert innpass på bakgrunn av tidligere beståtte emner. Søking skjer på ordinær måte gjennom Samordna opptak, og man konkurrerer på lik linje med andre søkere. Vi gjør oppmerksom på at det kan være begrensede plasser på 2. studieår. 

Dersom du får opptak til studiet, og allerede har høyere utdanning, kan du søke om å få dette innpasset i graden din. Vi foretar en faglig vurdering om tidligere utdanningen kan innpasses. Søknad om innpassing sendes til studieadministrasjonen og må vedlegges attestert kopi av vitnemål/karakterutskrift, pensumliste og emnebeskrivelser fra studiet/emnene som det søkes innpass for.

Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap: Struktur/emneoversikt

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
FFV1007/1 Film- og fjernsynsbransjen 15 O 15          
FFV1004/2 Filmhistorie 15 O 15          
FFV1005/1 Fjernsyn 15 O   15        
FFV2006/1 Kritikk og kulturformidling 15 O   15        
FFV1008/1 Examen philosophicum (for BAFFV og
BAKPL)
10 O     10      
PED1011/1 Examen facultatum I, Fellesdel i
vitenskapsteori og metode
5 O     5      
FFV1003/2 Film- og fjernsynsanalyse 15 O     15      
KPL1008/1 Kulturpolitikk og -økonomi 30 O       30    
FFV2002/1 Musikk og lyd i film og fjernsyn 15 O         15  
FFV2010/1 Contemporary Scandinavian Fiction 15 O         15  
KPL1009/1 Samfunnsvitenskapelig metode 5 O           5
FFV2011/1 Bachelor praksisprosjekt 25 V           25
FFV2003 Bacheloroppgave i film- og
fjernsynsvitenskap
25 V           25
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Se hele studieplanen..

Faglig innhold/læringsutbytte

Første studieår gir en generell innføring i film- og tv, det vil si deres historie og estetikk, bransjemessige organisering samt politiske reguleringer. I tillegg skal studentene introduseres til faglig formidling. Andre studieår består av emner som videreutvikler studentenes analytiske ferdigheter og teoretiske grunnlag. Gjennom dette året skal studentene dessuten utforske film og tv i relasjon til andre kulturfelt, tilegne seg kunnskap om kulturøkonomi og dessuten øves i praktisk budsjettering. Tredje studieår byr på faglig fordypning og øvelse i sentrale analyseverktøy. Utdanningen avsluttes med en større, skriftlig bacheloroppgave (med eller uten tilhørende praksisopphold) der studenten skal vise faglig oversikt og modenhet i omgang med fagets sentrale teorier, perspektiver og informasjonskilder. Bacheloroppgaven avsluttes med muntlig eksamen hvor studenten skal kunne resonnere og diskutere med utgangspunkt i kunnskapsbaserte argumenter.

Læringsutbytte for studiet

Læringsutbytte

Kunnskapsmål

  • Studenten har bred kunnskap om filmens og fjernsynets historie, samt en forståelse av disse medienes estetiske og samfunnsmessige betydning
  • Studenten har innsikt i sammenhengene mellom medienes uttrykksformer og de økonomiske, sosiale, teknologiske og kulturhistoriske rammebetingelser for disse
  • Studenten har god innsikt i film- og tv-bransjens produksjons- og distribusjonsformer, og forstår dynamikken mellom det nasjonale og internasjonale som preger dagens medieproduksjon

Ferdighetsmål

  • Studenten kan reflektere kritisk over medienes rolle i samfunnet
  • Studenten kan formulere relevante faglige problemstillinger, og delta i faglige og offentlige diskusjoner med kunnskapsbaserte argumenter
  • Studenten kan formidle faglig kunnskap i ulike muntlige og skriftlige sjangre
  • Studenten kan foreta selvstendige og grundige analyser
  • Studenten har kjennskap til faglig relevante metoder og analyseverktøy, og kan anvende og vurdere disse i møte med forskjellige typer data
  • Studenten kan finne frem til kunnskapskilder og vurdere hva som er pålitelig informasjon, samt anvende dette i ulike arbeidsoppgaver

Generell kompetanse

  • Studenten kan planlegge og gjennomføre selvstendige oppgaver
  • Studenten kan reflektere kritisk over sentrale tema innenfor fagområdet
  • Studenten har et bevisst forhold til sentrale etiske problemstillinger på mediefeltet og i medieforskningen
  • Studenten kan samarbeide om faglige oppgaver, vurdere og gi tilbakemelding på andres arbeider, samt justere eget arbeid under veiledning
Undervisnings- og læringsmetode

Studiet benytter seg av ulike undervisningsformer: Forelesninger, seminarer med praktiske oppgaver og øvelser, skriftlig/muntlig veiledning, visning av filmer og tv-programmer, gruppeoppgaver og individuelt arbeid.

Forelesninger introduserer studentene til fagets sentrale temaer, begreper og perspektiver. Seminarer byr på faglig fordypning og praktiske øvelser i mindre grupper. Dette kan for eksempel være presentasjon av fagstoff, pitch av et tv-konsept, eller diskusjon av dagsaktuelle problemstillinger på fagfeltet. Seminarene trener studentenes skriftlige, muntlige og audiovisuelle formidlingskompetanse, under veiledning av fagansatte og medstudenter. Gjennom individuelle og kollektive skriftlige innleveringer skal studentene trenes i faglig resonnement. Oppgaveskriving skal dessuten øve studentene i å kombinere relevante fagkilder med aktuell empiri, samt trene dem i god henvisningsskikk. Arbeidene vurderes av fagansatte.

Gjennom studiet vil studentene stifte bekjentskap med gjesteforelesere fra film- og tv-bransjen, samt fra andre utdanningsinstitusjoner. Deres spisskompetanse benyttes for å virkeliggjøre arbeidsoppgaver og faglige problemstillinger som studenten forventes å ha kjennskap til etter endt utdanning.

Undervisningen i emnetContemporary Scandinavian Fiction(5. Semester) foregår på engelsk.

Eksamen

Alle emner har obligatoriske arbeidskrav, og avsluttende eksamen som bedømmes med karakteren A-F. Det brukes ulike eksamensformer, det vil si en blanding av skoleeksamen, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Skoleeksamen brukes på emner med innføringspreg, der målet er at studentene skal vise at de behersker film- og tv-historiens sentrale historie samt fagets grunnleggende begreper og perspektiver. Hjemmeeksamen benyttes for at studentene skal vise at de behersker selvstendige analyser, lengre resonnementer og kunnskapsbasert argumentasjon. Muntlig eksamen brukes på emner hvor innhenting, presentasjon og analyse av ulike typer data står sentralt.  Se det enkelte emne for nærmere detaljer.

Vurderingsformene i utdanningen evalueres kontinuerlig av et studieutvalg bestående av tillitsvalgte studenter og fagansatte.

Informasjonskompetanse

Studentene skal kunne finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater - trykte og digitale. Faglærere og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

Utenlandsopphold

Film og tv er globale uttrykksformer og i økende grad internasjonale bransjer. Internasjonale perspektiver står derfor sentralt gjennom hele studiet, med et særlig fokus på nordiske, europeiske og amerikanske forhold – og relasjonen mellom disse.

Undervisningen i emnetContemporary Scandinavian Fictionforegår på engelsk. Her vil studentene også komme i kontakt med studenter fra internasjonale utdanningsinstitusjoner. 

I femte semester har studentene mulighet til å studere i utlandet. Høgskolen i Lillehammer har utvekslingsavtaler med en rekke internasjonale utdanningsinstitusjoner. Ta kontakt med seksjonsleder eller Internasjonalt kontor ved spørsmål.

Studiets pensum består av tekster skrevet på norsk, engelsk, svensk og dansk.

Yrkesmuligheter

Utdanningen kvalifiserer til arbeid på yrkesområder som forutsetter solid kompetanse på de audiovisuelle medier, analytiske ferdigheter og gode kommunikasjonsevner. Dette inkluderer blant annet

  • Analyse- og utviklingsarbeid i produksjonsselskaper (film/tv)
  • Innkjøp, planlegging og strategiarbeid i fjernsynskanalene
  • Kulturjournalistikk og informasjonsarbeid
  • Research og utredningsarbeid i medie- og kulturforvaltningen
  • Markedsføringsarbeid i filmdistribusjonsselskaper
  • Filmfestivaler
  • Kinoadministrasjon
  • Medielærer
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L