Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > Film og TV (Den norske filmskolen)

Film og TV (Den norske filmskolen)

Studielengde
6 semestre
Heltid/ deltid
Heltid
Antall studiepoeng
180
Grad/ kompetanse
Bachelor

Opptak

Lokalt opptak
Kode
2020
Avdeling
Den norske filmskolen
Kull
2017/2020
Tidligere års studieplaner
2013/2016
2015/2018
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000

Den norske filmskolen, som er en avdeling på Høgskolen i Lillehammer utdanner kvalifiserte yrkesutøvere for film, fjernsyn og beslektede medier som kan ivareta og videreføre de kunstneriske og håndverksmessige tradisjoner innen film- og TV-produksjon.

Bachelorprogrammet består av 9 fagretninger (linjer):

 

Bachelorstudiet er en 3-årig kunstfaglig bachelorutdannelse. Opptak til bachelorstudiet forutsetter generell studiekompetanse. Opptak skjer etter en spesiell opptaksprosedyre på den enkelte fagretning, og studieprogrammets navn er bachelor i film og TV i tillegg til fagretning.

Studiet går sammenhengende over seks semestre, eller tre uavbrutte studieår. Når en student er tatt opp i et studium er alle studiets emner er obligatoriske, og de fleste er spredt over flere semester. Fullført studium gir 180 studiepoeng.

Det forutsettes at studentene deltar i all timeplanlagt undervisning og gjennomfører alle teoretiske og praktiske øvelser.  Det må påregnes en ekstraordinær innsats i perioder.



Opptakskrav


Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetansevurdering.

Den norske filmskolen tar opp studenter med to års mellomrom.

Søkere sender inn fire (4) fullstendige søknader som består av søknadsskjema og vedlegg. Vedleggene skal bl.a. bestå av vitnemål fra utdanning etter grunnskole, samt attester som bekrefter yrkespraksis og annen kreativ virksomhet.

Søkere skriver videre en selvbiografi, hvor det er viktig å få fram hvem du er, hva du interesserer deg for, og hvordan du vil bruke utdanningen.Dersom du søker flere linjer må du sende fullstendig søknad til hver linje.

I tillegg til søknadsskjema med vedlegg, må du søke gjennom SøknadsWeb eller lokalt opptak. Dette gjelder ikke utenlandske søkere da man må ha norsk personnummer.

Søknadene vil bli behandlet av en fagjury. Disse vil bruke noe tid på behandling av søknadene. Dersom du går videre til intervju, vil du bli kontaktet.

Detaljert studiebeskrivelse over de enkelte linjene

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
Filmregi 180 O 30 30 30 30 30 30
Filmmanus 180 O 30 30 30 30 30 30
Filmprodusent 180 O 30 30 30 30 30 30
Filmfotografi 180 O 30 30 30 30 30 30
Produksjonsdesign 180 O 30 30 30 30 30 30
Filmklipp 180 O 30 30 30 30 30 30
Filmlyd 180 O 30 30 30 30 30 30
Kreativ dokumentarregi 180 O 30 30 30 30 30 30
Digital visual design 180 O 30 30 30 30 30 30
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Oversikt over fellesemner

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
 
Audiovisuell fortelling 7 O
Dramaturgi og filmfortellerteknikk 7 O
Filmhistorie, Norsk filmhistorie og
Kunstfilosofi
6 O
"Penneprøver" 50 O
Sluttfilm 20 O
Sum:
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Se hele studieplanen..

Faglig innhold/læringsutbytte

Studiene ved Den norske filmskolen delt i to - en felles del og en linjespesifikk del verdt 90 studiepoeng hver. I store trekk er det størst fokus på fellesdelen det første semesteret, mens etterfølgende semester tar linjespesifikke aktiviteter større plass.

Studiet er erfaringsbasert og semestrene er bygget opp på en måte som skal gi hver enkelt student en god progresjon både i sitt eget fag og som kreativ samarbeidspartner i et filmteam.

Semester 1: Felles språk

Normalt kommer studentene til Filmskolen med meget forskjellig bakgrunn og erfaring. I første semester er det fokus på å skape en felles forståelse for og språk om det å lage film, med fokus på de grunnleggende fortellerelementene. I tillegg til introduksjoner til Filmskolens fasiliteter og teknikk er det fokus på felles undervisning og øvelser som gir alle samme grunnlag for å snakke om det å lage film og evaluere resultatet av skapelsesprosessen. På de forskjellige linjene brukes tid på å legge et teknisk fundament for alle som vil bygges videre på utover studiene.

Semester 2: Fagdisiplinens rolle

Semester 2 bygger videre på grunnmuren lagt i semester 1. Nå skal alle linjene ha blitt introdusert til alle emnene som dekkes i utdanningen, og i de mer tekniske disiplinene behersker alle de grunnleggende verktøy linjen anvender. I semester 2 kommer noen lengre forløp hos de fleste, og alle begynner å fordype seg i eget fag. Fellesøvelser blir færre, men lengre, og nå inntar alle sin egen fagfunksjon i et filmteam. Mot slutten av semester 2 vil hver student ha fått en omfattende tilbakemelding fra faglærere, som dekker både utvikling, styrker og svakheter.

Semester 3: Fordypning

I semester 3 kommer større og mer komplekse oppgaver, som utfordrer studentene til å videreutvikle seg som presise audiovisuelle fortellere. Den store penneprøven på fiksjonslinjene setter fokus på å skape et audiovisuelt univers samtidig som det utvikles et større teknisk register for alle. Samarbeide er i fokus, flere får testet seg som fagsjef med en stab.

Semester 4: Den lange produksjonen

Semesteret preges av en større penneprøve med et lengre produksjonsforløp. Gjennom denne øvelsen vil studentene mulighet til å bli dyktigere i sitt fag samtidig som linjeundervisning bygger videre på ferdigheter studentene har anskaffet seg tidligere semester.

Semester 5: Personlig kunstnerisk uttrykk

Kjernen i Filmskolens utdanning er utvikling av den enkelte students kunstneriske uttrykkskompetanse og evnen til å reflektere over eget arbeide i et filmteam. I det siste skoleåret skal studenter forberede sine eksamensproduksjoner og, for de fleste, et personlig prosjekt hvor disse to hovedpunktene skal komme til sin rett.

Semester 6: Eksamen

Det siste semesteret preges av arbeid med eksamensproduksjonene og personlig prosjekt og forberedelse til å komme ut i den norske og skandinaviske filmbransje. Studiet avsluttes med en heldags eksamen for hver enkelt student.

Læringsutbyttebeskrivelse for studiet som helhet

Den norske filmskolen forventer at alle studenter oppnår følgende læringsutbytte:

Læringsutbytte
Kunnskap Ferdigheter Kunstnerisk kompetanse
Kandidaten har: Kandidaten kan: Kandidaten oppnår:
- bred kunnskap i filmfortelling, herunder dramaturgi og audiovisuell fortelling   - realisere kunstnerisk intensjon på et profesjonelt nivå innen eget fagfelt   - å formidle kunstnerisk intensjon på et profesjonelt nivå innen eget fagfelt
  - bred kunnskap i filmens fortellertradisjoner og estetikk  - benytte håndverksmessige verktøy og bruksmodeller, for utøvelse av eget fagfelt  - å jobbe målrettet og selvstendig og sammen med andre i et profesjonelt team i gjennomføringen av et felles kunstnerisk prosjekt
 - kunnskap om verktøy som benyttes innen eget fagfelt  - utøve og beherske egen fagfunksjon i et profesjonelt team   - å forholde seg reflektert til eget fag og til yrkesetiske problemstillinger
Undervisnings- og læringsmetode

Film- og TV-utdanningen er en kunstfaglig utdannelse i filmfortelling hvor alle linjer vektlegger historiefortelling med levende bilder og lyd. Et sentralt element for alle studenter er felles produksjonsøvelser, såkalte ”penneprøver”, hvor studentene jobber i teams satt av skolen. Dette er øvelser eller oppgaver med fokus på enkelte elementer i å lage film som tar utgangspunkt i en rekke begrensninger (lengde på film, tema, bruk av dialog, bruk av musikk, bruk av studio/location, etc.). Det filosofisk-pedagogisk grunnlaget er at begrensninger utfordrer og utvikler studentenes kreativitet og fantasi samtidig med at håndverket læres. Erfaringen viser at det ikke er noen motsetning mellom å utvikle den enkeltes ”kunstnerisk egenart” (den personlige stemmen) og å lære håndverket. Penneprøvene er ikke selvstendige filmproduksjoner men øvelser i å lære å lage film, og er samtidig velegnede til å lære metoder for samarbeid. Arbeidsmetoder valgt er i høy grad hentet fra det virkelige liv.

På DNF opereres det med tre samarbeids”triangler”:

  1. Regi, manus og produsent (idé-, manus- og prosjektutvikling).
  2. Regi, foto, scenografi og digital visuell design (det visuelle konsept).
  3. Regi, klipp og lyd (montasjen).

Triangelmodellen understreker regissørens sentrale rolle som kunstnerisk leder av fellesproduksjonene samtidig som den tydeliggjør de kunstneriske oppgavene og ansvarsområdene til alle fagfunksjoner. Den har sitt opphav i det at film er en kollektiv kunstform, men hvor alle involverte har selvstendige, tydelige og avgrensede roller i helheten. Triangelmodellen er en sentral metode for å gi studentene redskap i å samarbeide på en måte som gjør arbeidet lettere og læringsutbyttet mer givende.

Dokumentarlinjen deltar i enkelte penneprøver med de andre linjene, i tillegg til at de har et eget forløp av penneprøver som skal utvikle deres fortellerferdigheter og ivareta dokumentaristens kunstneriske progresjon. Noen av disse øvelsene involverer kun dokumentarlinjen, mens andre er felles med en eller flere andre linjer.

DNF har på de enkelte linjene en rekke andre læringsformer som er avgjørende momenter i den enkeltes utdannelse og personlige utvikling: workshops, seminarer, kurser etc. Hensikten er å sikre at den enkelte utvikler seg som (med)forteller og tilegner seg nødvendige håndverksmessige ferdigheter til å kunne vise til kunstnerisk uttrykkskompetanse. Felles for disse læringsformene er at gjennom utvikling av den enkeltes faglige, kunstneriske og tekniske ferdigheter skal studentene settes i stand til å inneha en mer presis kunstnerisk uttrykkskompetanse.

Undervisning.

Undervisningen skjer dels som fellesundervisning for alle linjer, dels som linjeundervisning. Her til kommer felles produksjonsøvelser, som utgjør en betydelig del av undervisningen. Da DNFs tilbud er et tre-årig, sammenhengende, integrert forløp er tilstedeværelse på all undervisning og produksjonsøvelser obligatorisk.

Fellesundervisning omfatter: cinematurgi (audiovisuell fortelling), dramaturgi, filmhistorie, filmmusikk og kunstfilosofi.

Linjeundervisningen ivaretas av hovedlærer(e) og er beskrevet under den enkelte linje.

Filmskolen knytter til seg nasjonal og internasjonal spisskompetanse gjennom professor II-stillinger og et betydelig antall gjestelærere. Disse kan undervise på en eller flere av skolens ni linjer og i noen tilfeller knyttes til fellesundervisning.

Eksamen

Studieprogresjonen til hver enkelt student evalueres kontinuerlig av hovedlærer(e). Der gjennomføres en grundig individuell vurdering av studentens faglige progresjon ved avslutningen av både første og annet år. Dette gjennomføres ved en samtale med hovedlærer og studenten vil får en grundig faglig tilbakemelding både på egen utvikling frem til det stadiet og på hvilke områder studenten bør fokusere på fremover. Der som en student har hatt særdeles utilfredsstillende utvikling kan vedkomne også bli innkalt til en samtale med Dekan og/eller Undervisningsleder for å vurdere fremtiden ved Den norske filmskolen.

Studiet avsluttes med Eksamensfilm, som er en ca. 20-25 minutters fiksjonsfilm (eller dokumentarfilm for Dokumentarregilinjen) der alle fagfunksjoner deltar i team satt av skolen, samt et personlig fordypningsprosjekt utviklet i konsultasjon med faglærer (for alle fagfunksjoner unntatt regissører og produsenter). Eksamensfilmen og et personlig fordypningsprosjekt (for regissører og produsenter kun eksamensfilm) utgjør grunnlaget for avsluttende eksamen. Vurdering av eksamen skjer både i produksjonsteam og individuelt, og er basert på hensiktserklæringen. Eksaminering foretas av hovedlærer og en ekstern sensor og det blir gitt karakteren bestått / ikke bestått.

Vurderingsformer

Den norske filmskolen benytter seg ikke av summativ vurdering (karakterer). I tillegg er det ingen formell vurdering av studentenes mestring av kunnskaps- og ferdighetsmål, men det er underforstått det er en rekke fagspesifikke ferdigheter en enkelte må beherske for å kunne utvikle sitt kunstneriske talent. Gjennom studiet utvikles studenteneskunstneriske uttrykkskompetanseog evne til refleksjon over egen kunstnerisk praksis; denne vurderes jevnlig underveis i studiet gjennom evalueringer av øvelsesproduksjoner og individuelle samtaler med faglærere, og er i tillegg fokus i sluttevalueringen ved eksamen.

Alle øvelser på Filmskolen, inklusive Eksamensfilmen, vurderes på grunnlag av den enkelte students hensiktserklæring[1]. Dette er et dokument studenten skriver som skal omfatte både studentens kunstneriske intensjon innenfor oppgavens ramme og en beskrivelse av hvilke håndverksmessige grep skal benyttes for å oppnå denne intensjonen. Den individuelle hensiktserklæring skal også henge sammen med teamets felles intensjon med filmen. Hensiktserklæringen skrives før den enkelte setter i gang med den sentrale delen av sitt kreative arbeidet på en produksjonsøvelse.

[1] Hensiktserklæringen skal tydeliggjøre studentens egen intensjon med filmøvelsen. Det skal handle både om hvilke kunstneriske og fortellermessige intensjoner studenten har med øvelsen, og hvilke håndverksmessige grep studenten akter å bruke for å oppnå disse intensjonene. Hensiktserklæringen utvikles med veiledning fra hovedlærer og skal samsvare med andre teammedlemmers hensikter – dvs. det skal fremgå fra hensiktserklæringene at alle medlemmer av et team ”lager samme film”. I evalueringen av den ferdige filmøvelsen baseres alle tilbakemeldinger og kommentarer på hensiktserklæringen for å sikre at det blir studentens faglige arbeid som står i fokus og ikke den enkeltes subjektive inntrykk av filmen.

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L