Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > Internasjonale studier med historie

Internasjonale studier med historie

Følg Internasjonale studier med historie på Facebook
Studielengde
3 år
Heltid/ deltid
Heltid
Antall studiepoeng
180
Grad/ kompetanse
Bachelor

Opptak

Samordna opptak
Kode
210872
Avdeling
Avdeling for samfunnsvitenskap
Kull
2017/2020
Kontaktinformasjon

Studieleder:
Øyvind Kalnes

Tidligere års studieplaner
2013/2016
2015/2018
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000

Ofte vil du se at svarene er sammensatte eller at det kan gis flere rimelige svar. Som student lærer du deg å kritisk vurdere mulige svar og stille fruktbare spørsmål for videre diskusjon og undersøkelse. Dette gir deg et godt utgangspunkt for å delta aktivt i politisk relevante samtaler, nasjonalt og internasjonalt. Det er også en viktig evne å ta med seg ut i arbeidsmarkedet.

Undervisning på engelsk

I tredje studieår underviser vi på engelsk i ett emne. Engelskspråklig kompetanse er viktig både for å kunne studere i utlandet og for å kunne arbeide med internasjonale spørsmål. 

God studiekvalitet

Studiet gjorde det nok en gang veldig bra i den årlige store nasjonale studiekvalitetsundersøkelsen - Studiebarometeret. Se resultatene fra undersøkelsen her 

Les mer om studentlivet på studiet:

 Videoer:



Bachelor i internasjonale studier - studiemodell

Opptakskrav


Generell studiekompetanse eller opptak på grunnlag av realkompetanse.

Søkere med Årsstudium i internasjonale studier med historie kan få vurdert innpass på bakgrunn av tidligere beståtte emner. Søking skjer på ordinær måte gjennom Samordna opptak, og man konkurrerer på lik linje med andre søkere. Vi gjør oppmerksom på at det kan være begrensede plasser på 2. studieår.

Emneoversikt Bachelor i internasjonale studier:

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
INT1006/1 Ny verden, nye samfunn, nye tanker 15 O 15          
1EXFAC1/1 Examen facultatum I, Fellesdel i
vitenskapsteori og metode
5 O 5          
INT1009/1 Examen philosophicum for internasjonale
studier med historie
10 O 10          
SHI1004/2 Internasjonal politikk 15 O            
SHI1003/1 Verdenskriger og ekstremisme 1914-1945 15 O   15        
SHI1002/2 Krig, fred og fredsbygging 15 O     15      
INT1007/1 Globale maktforhold 1945-frem til i dag 15 O     15      
BHIS2001/1 International Peace – the history of a
movement
15 O       15    
INT1001/1 Internasjonal politisk økonomi 15 O       15    
INT2005/1 Vitenskapsteori og metode (for
internasjonale studier med historie)
15 O         15  
INT2004/1 Media and Politics 15 O         15  
INT1010/1 Menneskerettigheter 15 V           15
FIL1001/1 Etikk og moralske problemer 15 V           15
INT2002/2 Bacheloroppgave internasjonale studier
med historie
15 O           15
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Se hele studieplanen..

Faglig innhold/læringsutbytte

Studiet begynner med et obligatorisk todagersseminar der formålet er å bli kjent, avklare gjensidige forventninger og gi studentene en forberedelse til studiet.

Første studieår

Studieprogrammet er bygget opp med en klar progresjon. Vi begynner studiet med å etablere en bred forståelse av utviklingen av moderne stater og samfunn fra midten av 1600-tallet og gjennom det nittende århundre.  I denne perioden ble også store deler av det fagspråket som vi i dag bruker når vi skal beskrive og forstå ulike samfunnsforhold utviklet. I introduksjonsemnet Ny verden, nye samfunn, nye tanker legger vi vekt på at du skal bli fortrolig med noen sentrale begreper innen samfunnsvitenskapene, som for eksempel sentrale politiske ideologier, demokratibegrepet og suverenitet.

Vi legger også opp til at du tidlig skal lære om og reflektere over utviklingen av vitenskapelige tenkemåter og normer for argumentasjon. Dette gjøres ikke minst gjennom emnene Examen philosophicum og Examen facultatum (Ex.phil. og Ex.fac.). Ex.phil på ISH er spisset slik at du lærer om filosofiske temaer som er spesielt relevante for å forstå internasjonale forhold. Her lærer du blant annet om etikk, politisk filosofi og det filosofiske grunnlaget for samfunnsvitenskapen. Et svært sentralt emne i første studieår er også emnet Internasjonal politikk, der du blant annet blir fortrolig med sentrale teoretiske perspektiver som de siste hundre årene har preget forskningen og debatten innen internasjonale studier – realisme, liberalisme, marxisme og konstruktivisme. Et viktig poeng i dette emnet er at forskjellige teoretiske perspektiv på ulike måter vektlegger makt, interesser og identitet. Dette leder til ulike spørsmål eller problemstillinger, som igjen fordrer ulike forskningsmetoder.

I det tjuende århundre har ekstreme ideologiers gjennomslag kostet millioner av mennesker livet og satte spor som har preget både tenkning og praktisk politikk, nasjonalt og internasjonalt. I det siste emnet i første studieår, Verdenskriger og ekstremisme, er denne formative perioden i internasjonal politikk i fokus - 1914 til 1945. Denne perioden var på flere måter en krisetid: økonomisk, sosialt og politisk. Sentralt i dette emnet er derfor blant annet ulike vitenskaplige forståelser av framveksten av kriser og ekstreme ideologier, inkludert deres betydning også i dag.

Andre og tredje studieår

Studieprogrammets andre og tredje studieår bygger på det vi har gjort i det første året. Vi vektlegger endringer i globale maktforhold etter andre verdenskrig som er et sentralt tema for forståelsen av internasjonal politikk i vår samtid. Videre er teorier om årsaker til krig og betingelser for fred en kjerne i studiet. Vi vektlegger også hvordan tenkningen om krig og fred har utviklet seg parallelt med oppbyggingen av internasjonale samarbeidsformer og som en reaksjon på kriser og krig. Problemstillinger knyttet til sentrale institusjoner i internasjonal økonomi, finanskrise, marked og økonomisk integrasjon tas opp. To temaer som vies spesiell interesse, er moderne mediers innvirkning på internasjonal politikk, og hvordan enkeltaktører og organisasjoner som opererer på tvers av statsgrenser og mer eller mindre uavhengig av staters regjeringer, bidrar til å forme normer og institusjoner som regulerer forhold både innenfor og mellom stater.

I alle studieprogrammets emner inngår refleksjon rundt teoriers fruktbarhet og vitenskapelig metodebruk. I femte semester samles trådene i emnet Vitenskapsteori og metode. I sjette semester skriver du også under veiledning en bacheloroppgave om et selvvalgt tema med tilknytning til internasjonale studier. Denne oppgaven har karakter av "svennestykke"; du får anledning til å demonstrere analytiske ferdigheter, evne til kritisk tenkning og formidling. En rekke av oppgavene du skriver gjennom tre år blir vurdert av eksterne sensorer som er eksperter på sine felt. Bacheloroppgaven får du også anledning til å diskutere med en ekstern sensor i en avsluttende muntlig eksamen.

Læringsutbytte du får fra studiet:

  • Kunnskapsmål: Ved fullført studium kan du som student beskrive historiske prosesser, revolusjoner og kriger som har preget internasjonal samfunnsutvikling. Du kjenner til sentrale begreper og teorier for å forstå, beskrive og drøfte det internasjonale statssystemet og dets utvikling fram til i dag. Du har også innsikt i viktige institusjoner, ikke-statlige organisasjoner og medias betydning i internasjonal politikk. Videre har du grunnleggende innsikt i teorier om internasjonale relasjoner og teorienes anvendelsesområde. Du kjenner også til prinsippene for vitenskapelig analyse.
  • Ferdighetsmål: Ved endt studium kan du som student forklare og vurdere årsakene til viktige historiske hendelser og utvikling over tid i internasjonalt perspektiv. Du kan finne fram til kilder og litteratur for å tilegne deg kunnskap om historiske prosesser og temaer i internasjonal politikk. Du kan anvende ulike teoretiske perspektiver til å utvikle egne problemstillinger innenfor studiets fagområder og foreta bevisste metodevalg. Du kan også utvise kildekritikk og følge faglige normer for henvisningsskikk. Til sammen gir dette deg som student ferdigheter til å gjennomføre selvstendige faglige arbeider og gjøre faglige vurderinger av andre arbeider.
  • Generell kompetanse: Ved endt BA-studium kan du som student planlegge og gjennomføre selvstendige intellektuelle arbeider om internasjonale forhold. Du kan reflektere kritisk over temaer og spørsmål om krig og maktbruk i internasjonal politikk gjennom historien, om utvikling av normer og institusjoner, samt den makt aktivister og media kan ha. Gjennom BA oppgaven har du vist hvordan du anvender faglige begreper og metoder på egne historiske og internasjonale interessefelt. Du kan trekke veksler på og integrere kunnskap fra ulike kilder og fagretninger. Ved endt studium har du også vesentlig erfaring med å samarbeide om faglige oppgaver, gjøre vurderinger av og gi konstruktive tilbakemeldinger på andres arbeider og også forbedre eget arbeid ut fra andres vurderinger.
Undervisnings- og læringsmetode

Studiet er basert på ulike pedagogiske metoder:

  • Forelesninger introduserer studentene til sentrale temaer og begreper, og gir grunnleggende forståelse av studiets ulike tematiske områder.
  • Seminarer: Seminarene gjennomføres på forskjellige vis og formålet varierer. Noen seminarer vektlegger diskusjon av sentrale spørsmål og temaer i emnet for å oppøve selvstendig refleksjon. Andre seminarer vektlegger muntlige presentasjoner, gjerne gruppevis, for å fremme muntlig formidlingskompetanse – også gjennom bruk av ulike digitale verktøy. I noen seminarer vil oppgaveskriving og vurdering av medstudenters arbeider stå sentralt.
  • Tekstanalyse og drøfting av tekster vil være et element i enkelte seminarer for å oppøve evnen til å forstå, tolke og anvende tekster. Dette er viktig som en støtte for ditt selvstendige arbeid med faglitteratur, som er avgjørende for å lykkes i studiet.
  • Gjennom individuelle og kollektive skriftlige innleveringer får du som student erfaring med oppgaveskriving der du bruker relevante fagkilder. Du får vurdering av arbeider og tilstrekkelig anledning til å øve.
Eksamen

Studentene må bestå arbeidskrav for å kunne gå opp til eksamen. Alle emner har arbeidskrav. Arbeidskravene varierer mellom oppmøte i seminar, muntlige presentasjoner i seminar og kollektiv og individuell innlevering av skriftlige arbeider. Vurderingsformene er skoleeksamen, skriftlig hjemmeeksamen med og uten muntlig eksamen og ulike former for muntlig eksamen. Det er et mål å ha varierte vurderingsformer.

Informasjonskompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innenfor historie og internasjonale studier og bruke disse på riktig måte bl.a ved oppgaveskriving. I studiet gis innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek vil samarbeide om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv og riktig måte.

 Se for øvrig overfor i rubrikken for studiets mål.

Utenlandsopphold

I studieprogrammet Internasjonale studier med historie er et emne i 5 semester på engelsk. I tillegg kan du velge å reise utenlands på utveksling til en annen høgskole eller universitet i et semester.

Evalueringsopplegg

Hvert emne vil bli evaluert gjennom kontinuerlig kontakt med tillitsvalgte i studieutvalg, og gjennom skriftlige underveis- og sluttevalueringer. Og registrerte avvik i evalueringene vil bli fulgt opp med tiltak etter diskusjon i studieutvalget.

Yrkesmuligheter

På Internasjonale studier med historie tilegner du deg historisk kompetanse og lærer om statens funksjon i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Du får innsikt i historiske hendelser og faser, der stater, internasjonale organisasjoner, ikke-statlige organisasjoner, media og enkeltpersoner har satt sitt preg på utviklingen. Når arbeidsgivere skriver i stillingsannonser at søkerne bør ha "høy analytisk kompetanse og god fremstillingsevne, muntlig og skriftlig", er det ofte tale om stillinger der du med slik innsikt vil kunne stille sterkt. Faginnholdet i Internasjonale studier med historie utvikler nemlig kompetanse som er etterspurt, og fordi vi stiller høye krav både til skriftlige og muntlige presentasjoner, oppøver du gjennom studieløpet viktige ferdigheter.

Internasjonale studier med historie er ikke rettet mot arbeid innen en bestemt profesjon, for eksempel som ingeniør, lege eller sykepleier, men åpner, som andre samfunnsvitenskapelige og humanistiske utdanninger, mange ulike veier videre. Noen bruker utdanningen til å bli faglærere i grunn- eller videregående skole. Andre tar arbeid i private eller offentlige organisasjoner nasjonalt eller internasjonalt. På mange arbeidsplasser, også hjemme i Norge, forventes det at du skal kunne kommunisere på engelsk.

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L