Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > Master i treningsfysiologi

Master i treningsfysiologi

Studielengde
2 år
Heltid/ deltid
Heltid
Antall studiepoeng
120
Grad/ kompetanse
Master

Opptak

Lokalt opptak
Kode
3059
Avdeling
Avdeling for samfunnsvitenskap
Kull
2017/2019
Kontaktinformasjon

Studieleder:
Gunnar Slettaløkken

Tidligere års studieplaner
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000

Studiet tar for seg effekter av trening på menneskekroppens funksjoner. Det legges særlig fokus på hvordan fysisk aktivitet og inaktivitet påvirker variabler innen fysisk prestasjonsevne og helse gjennom endring på fysiologiske og cellebiologisk nivå.

Det overordnede målet med Master i treningsfysiologi er å fremme teoretisk og praktisk kunnskap om trening som prestasjons- og helsefremmende middel. Studiet skal kvalifisere kandidatene til et bredt spekter av arbeidsoppgaver, typisk relatert til teoretisk arbeid innen forsknings-, utviklings- og undervisningssektoren eller tilrettelegging av praktisk arbeid innen idretts- og helse/rehabiliteringssektoren. I slike yrker vil det være en forutsetning med dybdekunnskap om forholdet mellom fysisk aktivitet/inaktivitet og fysiologiske og patofysiologiske karaktertrekk, som deretter kan omsettes i praktisk arbeid. Gjennom teoretisk fundert praksis kan det tas begrunnede valg rundt design av forskningsprotokoll i laboratorieforsøk så vel som rundt planlegging og gjennomføring av rehabiliteringsløp knyttet til sykdom. Studentene skal gjennom å forstå hvordan trening påvirker kroppens funksjoner kunne foreta hensiktsmessige valg av treningsmodaliteter for bestemte grupperinger til bestemte tider.

I emnet Masteroppgave kan valg av forskningsoppgaver være alt fra laboratorieteknisk fokus til praktisk rehabiliterende fokus. Dette vil forme og spisse studentenes endelige læringsutbytte.

Studentene kan altså gjennom individuell spesialisering i dette emnet tilegne seg betydelig praktisk erfaring innen for eksempel rehabiliteringsfeltet. Det er også verdt å merke seg at studenter som får innpass i masterstudiet skal ha bred bakgrunn innen praktisk treningsveiledning fra tidligere studier. Dette gjelder især studenter som har Bachelor i idrettsvitenskap fra Høgskolen i Lillehammer. Uansett hvilke arbeidsoppgaver kandidatene skal utføre etter endt utdanning, vil det forventes at de har selvstendige tilnærmelser til arbeidsoppgaver. I vitenskapelig sammenheng vil dette være naturlig akkompagnert av faglig innsikt, inklusiv bred innsikt og erfaring med vitenskapelige metoder, innsikt i forskningsetikk, og gode fagspesifikke kunnskaper. Selvstendighetsfokuset er viktig gjennom hele masterstudiet, og særlig i emnet Masteroppgave (se tabell 2 og seksjon 2.3). Til sist; gjennom det skriftlige arbeidet i masteroppgaven vil kandidaten lære å formidle komplisert kunnskap innen fagfeltet.


Opptakskrav


Opptaksgrunnlaget er bachelorutdanning, Cand.mag.-grad, eller annet utdanningsløp med minimum 180 studiepoeng, hvorav minimum 80 studiepoeng er fordypning innen ett av disse idrettsvitenskapelige fagområdene: helse og treningsfysiologi, fysisk aktivitet og helse, idrettsbiologi og bevegelsesvitenskap. Bachelor i fysioterapi gir også grunnlag for opptak.

Det faglige minstekravet er karakter C (eller 2,7 ved tallkarakter) av vektet gjennomsnittskarakter av opptaksgrunnlaget. Beregningene skjer i henhold til bestemmelsene i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

Ved oversøking til studiet rangeres søkerne i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. Det gis tilleggspoeng for høyere utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng.

Studiet startes opp med forbehold om tilstrekkelig søkning, Høgskolestyrets og Kunnskapsdepartementets godkjenning.

Se hele studieplanen..

Faglig innhold/læringsutbytte

Ved fullført studie vil kandidaten ha følgende faglig læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

  • Kandidaten har avansert kunnskap om hvordan fysisk aktivitet og inaktivitet påvirker kroppslige fysiologiske funksjoner og cellebiologiske mekanismer. Kandidaten har inngående innsikt i hvordan aktivitet og inaktivitet påvirker overordnede prestasjons- og helsevariabler.
  • Kandidaten har inngående kunnskap om kvantitative vitenskapelige metoder som er relevant for ulike fysiske og fysiologiske helse- og prestasjonsmål, så vel som cellulære og molekylærbiologiske egenskaper. Kandidaten er i stand til å ta selvstendige vurderinger av hvilke studiedesign og metoder som er egnet for ulike problemstillinger.
  • Kandidaten kan gjøre etiske overveielser i et forskningsarbeid på mennesker. Kandidaten er i stand til å vurdere faglige problemstillinger med utgangspunkt i idrettsvitenskapens historie og tradisjoner.

Ferdigheter

  • Kandidaten kan måle effekter av fysisk aktivitet og inaktivitet på funksjonelle prestasjonsmål, helsevariabler og cellebiologiske mekanismer.
  • Kandidaten kan lete fram vitenskapelige kunnskapskilder, vurdere deres kvalitet og bruke disse på hensiktsmessig måte i oppgaveskriving og faglige diskusjoner og annen formidling.
  • Kandidaten kan planlegge forsknings- og utviklingsprosjekt, og innhente og analysere forskningsdata i tråd med forskningsetiske normer. Kandidaten kan evaluere og presentere forskningsresultater i lys av relevant teori.

Generell kompetanse

  • Kandidaten kan arbeide selvstendig med vitenskapelige problemer.
  • Kandidaten kan ha rådgivende roller innen trening, helse og fysisk prestasjon.

Studiet består av fem emner som gjennomføres i løpet av to år (Tabell 3). Samtlige emner er obligatoriske. Første og tredje semester begynner i august. Andre og fjerde semester begynner i januar. For fullstendige emnebeskrivelser (blir lagt inn i løpet av uke 21).
Emnet Vitenskapsteori og etikk formidler grunnleggende refleksjoner rundt vitenskapelig historikk, arbeid og etikk, hvilket bidrar med nødvendig grunnskolering av studentene i oppstarten av mastergradsarbeidet. Emnet bidrar til å dekke læringsmål knyttet til forskningsetiske overveielser, som skissert i masterstudiets overordnete læringsutbytte.

Emnet Kvantitativ metode og statistikk formidler inngående kunnskaper om og ferdigheter knyttet til vitenskapelige metoder og innsamling av forskningsdata, samt grunnleggende kunnskap om og ferdigheter knyttet til dataanalyse. Slik kunnskap gjør studentene i stand til å tolke foreliggende forskning (publisert av andre) og samtidig gjøre det mulig å planlegge egen forskning. Emnet krever ikke forutgående avansert kunnskap om masterstudiets kjerneområde (fysisk aktivitet og kroppslige funksjoner). Emnet bidrar til å dekke læringsmålene knyttet til selvstendig vitenskaplige arbeid og metodevalg, som skissert i masterstudiets overordnete læringsutbytte.

Emnet Avansert treningsfysiologi formidler avansert kunnskap om hvordan inaktivitet og ulike former for fysisk aktivitet virker på kroppslige funksjoner. Emnet er basert på informasjon fra fagfeltets internasjonale forskningsfront. Hensiktsmessig og kritisk ervervelse og anvendelse av slik kunnskap, både i forsknings-, trenings- og rehabiliteringsøyemed, forutsetter inngående innsikt i vitenskapelige metoder. Emnet bidrar til å dekke læringsmålene knyttet til kunnskap om fysisk aktivitet/inaktivitet og kroppslige funksjoner, og muliggjør identifisering av forskningshypoteser og hensiktsmessig utforming av forskningsprosjekter, med avsluttende analyse og presentasjon av forskningsdata, som skissert i masterstudiets overordnete læringsutbytte

Emnet ForskSmi formidler avansert kunnskap om temaer knyttet til kandidatens masteroppgave. Litteraturen til dette emnet vil derfor variere i takt med hvilke problemstillinger som er aktuelle for masteroppgavene. Videre vil dette emne gi studentene erfaring med å planlegge og begrunne forskningsprosjekter, presentere et faglig materiale både skriftlig og muntlig, samt og utforme av vitenskapelige problemstillinger og hypoteser. Emnet forutsetter inngående kunnskap om forskningsmetodikk. Emnet skal videre resultere i søknad om etisk godkjennelse av prosjekter (til REK) eller søknad om godkjennelse av oppbevaring av personopplysninger (til NSD) og innmelding av relevante intervensjonsstudier til clinicaltrials.gov. Emnet bidrar til å dekke læringsmålene knyttet til kunnskap om fysisk aktivitet/inaktivitet og kroppslige funksjoner, gir erfaring med selvstendig utforming og planlegging av forskningsprosjekter, inklusiv studiedesign og metodevalg, og gir erfaring med presentasjon av forskningsbasert og -relatert informasjon, som skissert i masterstudiets
overordnete læringsutbytte

Emnet Masteroppgave gir avansert kunnskap innen et utvalgt fagområde. Det gir videre erfaring med planlegging, gjennomføring og sluttføring av et forskningsprosjekt under veiledning, inklusiv datainnsamling, dataanalyse og sammenskriving i lys av eksisterende vitenskapelige publikasjoner, ihht forskningsetiske normer og regler. Emnet krever inngående innsikt i treningsfysiologi, inngående innsikt i vitenskapelige metoder og erfaring med utforming av vitenskapelige argumentasjonsrekker. Emnet bidrar til å dekke samtlige læringsmål skissert i masterstudiets overordnete læringsutbytte

Undervisnings- og læringsmetode

For at studentene skal oppnå det skisserte læringsutbyttet, har studiet lagt opp til følgende arbeids og undervisningsformer: Forelesning, selvstudium, seminarer, praktisk laboratorieundervisning, skriftlig arbeidskrav og veiledning.

Forelesning og selvstudium er sentrale undervisnings- og arbeidsformer i studiet. Forelesning sikrer faglig korrekt fremstilling av sentrale temaer. Selvstudium er i den sammenheng et nødvendig virkemiddel for å sikre forståelse for og tilegnelse av den aktuelle kunnskapen. Kombinasjonen forelesning og selvstudium gir god innlæring av kunnskaper, herunder kunnskap om fysisk aktivitet og inaktivitet og hvordan disse påvirker kroppslige funksjoner og karaktertrekk og kunnskap om kvantitative vitenskapelige metoder.

Seminar er en viktig undervisnings- og arbeidsform i samtlige emner. Undervisningsformen sikrer kandidaten erfaring med og utvikling av selvstendig refleksjon rundt etiske, metodiske og teoretiske aspekter knyttet til vitenskapelige arbeider, og tilrettelegger således for selvstendig gjennomføring av forsknings- og utviklingsprosjekt.

Praktisk laboratorieundervisning er en viktig undervisnings- og arbeidsform i emnene Kvantitativ metode og statistikk og Masteroppgave. Den gir studentene ferdigheter innen praktisk laboratoriearbeid, noe som er en betingelse for selvstendig innhenting av data i forsknings- og utviklingsprosjekt.

De skriftlige arbeidskravene gir primært tiltrengt øvelse i skriftlig formulering av vitenskapelig argumentasjonsrekker, inklusiv anvendelse av vitenskapelig originallitteratur som kildegrunnlag. Dette er et viktig læringsmål i seg selv, men skal også forberede studentene foran sammenskriving av den vitenskapelige oppgaven i emnet Masteroppgave.

Veiledning er den primære undervisningsformen som benyttes i emnet Masteroppgave og vil også benyttes i emnet ForskSmi. Formålet med veiledningen er å gi studentene en hensiktsmessig arena for planlegging, gjennomføring og ferdigstillelse av et forskningsarbeid, inklusiv adekvat teoretisk forankring.

Eksamen

For å vurdere om studentene har oppnådd læringsutbytte, har studiet lagt opp til følgende vurderingsformer; individuell skriftlig oppgave, mappeevaluering og masteroppgave. Individuell skriftlig oppgave sikrer hensiktsmessig vurdering av kandidatens evne til å redegjøre for vitenskapsteoretiske valg og evne til etiske overveielser og skriftlig formuleringsevne.

Mappeevaluering bestående av individuell skriftlig fagoppgave og individuelle muntlige presentasjoner vurderer kandidatens muntlige og skriftlige formuleringsevne, samt kandidatens faglige resonneringsevne med fundament i kritisk analyse av eksisterende litteratur.

Masteroppgave med avsluttende muntlig presentasjon og eksaminering vurderer kandidaten i forhold til de fleste læringsmålene skissert i masterstudiets totale læringsutbytte, inklusiv muntlig og skriftlig formuleringsevne, selvstendig arbeid med vitenskapelige metoder og problemstillinger, faglig resonneringsevne med fundament i kritisk analyse av egen data og eksisterende litteratur, mm.

Utenlandsopphold

Fagmiljøet rundt mastergradsprogrammet er i stor grad orientert mot det internasjonale samfunnet og internasjonale forskningsmiljøer. Tilgang på internasjonale samarbeidspartnere og impulser vil dermed sikre studentene rom og mulighet for utvikling av en bred vitenskapelige horisont og forståelse, og samtidig utvikle bevissthet omkring vitenskapens internasjonale egenart.

Studiet tilbyr gjensidig studentutveksling med Bispebjerg Hospital, Københavns Universitet, Danmark. Det arbeids med liknende avtaler med andre universiteter og høgskoler.

Yrkesmuligheter

Studiet kvalifiserer for et vidt spekter av yrkesmuligheter, deriblant arbeid med forskning og utvikling, forebyggende og helsefremmede arbeid i offentlig og privat sektor, arbeid med undervisning i skoleverket (lektorkompetanse; forutsetter ett-årig praktisk-pedagogisk utdanning), arbeid med undervisning i høgskole- og universitetssektoren, arbeid innenfor idrettslag og - organisasjoner, samt arbeid innenfor medisinsk industri.

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L