Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > Pedagogikk

Pedagogikk

Pedagogikkstudentene presenterer studiet sitt på stand
Studielengde
1 år
Heltid/ deltid
Heltid
Antall studiepoeng
60
Grad/ kompetanse
Årsstudium

Opptak

Samordna opptak
Kode
210220
Avdeling
Avdeling for pedagogikk- og sosialfag
Kull
2017/2018
Kontaktinformasjon

Studieleder: Ingrid Tvete

Tidligere års studieplaner
2013/2014
2015/2016
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000

Årsstudiet tar opp pedagogiske utfordringer og knytter disse til endring og utvikling av vilkårene for oppvekst og opplæring.

Årsstudiet tilsvarer første studieår på Bachelor i pedagogikk (se studiemodell). Studiet passer for deg som ønsker en grunnleggende innføring i pedagogikk som fag, eller som lurer på om videre studier i pedagogikk er noe for deg.

Studiet er obligatorisk for deg som skal ta Bachelor i pedagogikk, men kan også inngå i andre bachelorstudier eller tas som et selvstendig studium.

Pedagogikkstudiene sin gruppe på Facebook.


Pedagogikk er læren om oppdragelse og undervisning. Pedagogikken henter kunnskap og synspunkter fra en rekke ulike vitenskaper som for eksempel filosofi, psykologi, sosiologi og historie. Faget har både en teoretisk og en praktisk side, og handler om hvordan de store samfunnsoppgavene som oppdragelse, opplæring, undervisning og utdanning påvirkes av politiske, sosiale, økonomiske og verdimessige betingelser. Sentrale spørsmål i pedagogikk handler om hva som påvirker mennesker og samfunn gjennom læring, utvikling, sosialisering, oppdragelse, undervisning, opplæring og danning. Årsstudiet tar opp pedagogiske grunnlagsproblem og knytter dette til endring og utvikling av vilkårene for oppvekst og opplæring. Pedagogikk er et danningsfag som skal bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og refleksjon.

Karriere etter Høgskolen i Innlandet

Formålet med studiet er at studentene skal tilegne seg:

  • innsikt i oppvekst- og opplæringsvilkår, og spesielt i den funksjonen undervisning og utdanning har i utviklingen av samfunn og kultur
  • kunnskap om barn og unges læring og utvikling – særlig innenfor organisert pedagogisk virksomhet
  • forutsetninger for og øvelse i å legge fram grunngitte vurderinger av undervisnings- og utdanningsspørsmål
  • evne til samarbeid og kollektivt ansvar
  • et handlingsorientert faglig engasjement

Læringsutbytte:

Faglig kunnskap

  • Studentene skal tilegne seg fagkunnskap og kjenne sentrale teorier i de aktuelle pedagogiske fagområdene, og kunne arbeide med fagkunnskapen på en selvstendig måte.
  • Studentene skal kjenne til relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og kunne søke etter, analysere og vurdere dette kritisk.
  • Studentene skal utvikle en selvstendig og kritisk holdning til pedagogikkfaget og til den rolle pedagogikkens områder spiller i samfunnet.
  • Studentene skal kunne gjøre rede for og drøfte grunnlagstenkningen og sentrale problemstillinger innenfor pedagogikkfaget.
  • Studentene skal kunne oppdatere seg om sentral kunnskap og ny forskning innenfor pedagogikkfaget.

Ferdigheter

  • Studentene skal kunne trekke linjer fra pedagogisk tenkning til praksisfeltet i skriftlige arbeider og i diskusjoner på studiet.
  • Studentene skal kunne anvende relevant teori for å vurdere konsekvensene av endrede samfunnsbetingelsers innvirkning på barn og unges oppvekst, danning og utdanning.
  • Studentene skal kunne trekke fram grunnlinjene i pedagogikkens historie for å forklare dagens skole- og oppvekstvilkår.
  • Studentene skal kunne vurdere implikasjonene av informasjonsteknologiens framskritt og påvirkning på barn og unges oppvekst og læringsmiljø.
  • Studentene skal kunne vurdere og reflektere over egne og andres arbeid og bruke vurdering aktivt for å fremme læring og faglig utvikling.

Kompetanse

  • Studentene skal ha innsikt i faglige problemstillinger knyttet til forholdet mellom samfunn og utdanningssystem og organisasjoner
  • Studentene skal kunne drøfte og vurdere hvordan det legges til rette for læring og utvikling. De skal kunne presentere kjerneinnhold i faglitteraturen både muntlig og skriftlig.
  • Studentene skal ha innsikt i hvilke faktorer som kan være avgjørende for målsetting og valg av framgangsmåte i undervisningssituasjoner.
  • Studentene skal kunne arbeide både individuelt og i gruppe med en problembasert tilnærming til fagstoffet.

 Studentene skal være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere et utviklings- og endringsarbeid.


Studiemodell Aarsstudium i pedagogikk

Opptakskrav


Generell studiekompetanse eller vurdering på grunnlag av realkompetanse

Årsstudium i pedagogikk: Struktur/oppbygging

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid 30 O 30  
PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle 30 O   30
Sum: 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Se hele studieplanen..

Faglig innhold/læringsutbytte

Undervisningen og studieplan er felles for årsstudiet og 1. år bachelor. Studieplanen er også felles for heltids- og deltidsstudiet, men studietilbudene har ulike undervisningsformer, arbeidskrav og eksamensformer. Studieopplegget er organisert slik at studentene møter faget gjennom såkalte problemområder. Her foreleses det ikke direkte over pensum, men studenten oppfordres til å betrakte forelesninger, undervisningsformer og arbeidskrav som bidrag til å kaste lys over pedagogiske problemstillinger, som temaene i disse områdene danner grunnlaget for. Målet er at studentene skal tilegne seg kompetanse i å analysere og vurdere faglige spørsmål og problemstillinger, samt evne til å sette dette i en praktisk ramme.

  • P1: ”Pedagogiske grunnbegreper i teori og praksis”
  • P2: ”Utdannings- og sosialiseringshistorie” (Pedagogisk historie)
  • P3: ”Kommunikasjon – læring, undervisning og vurdering” (Pedagogisk psykologi, didaktikk)
  • P4: ”Dannelse og sosialisering” (Sosialiseringsteori, pedagogisk filosofi)
  • P5: ”Individ og endringsarbeid” (Spesialpedagogikk, organisasjonsfag)
  • P6: ”Samfunn og utdanningspolitikk” (Pedagogisk sosiologi)
30 studiepoeng EMNE I: Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
P1 ”Pedagogisk grunnbegreper i teori og praksis”
P2 ”Utdannings- og sosialiseringshistorie” (Pedagogisk historie)
P3 ”Kommunikasjon – læring, undervisning og vurdering” (Pedagogisk psykologi, didaktikk)

  

30 Studiepoeng EMNE II: Individ, samfunn og pedagogikkens rolle
P4 ”Dannelse og sosialisering” (Sosialiseringsteori, pedagogisk filosofi)
P5 ”Individ og endringsarbeid” (Spesialpedagogikk, organisasjonsfag)
P6 ”Samfunn og utdanningspolitikk” (Pedagogisk sosiologi)

 

Pedagogikk årsstudium, heltid, underviser i emne 1: ”Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid” i høstsemesteret og i emne 2 ”Individ, samfunn og pedagogikkens rolle” i vårsemesteret. Det avlegges en eksamen etter hvert emne som gir studenten 30 studiepoeng. De to emnene gir til sammen et fullt årsstudium, som også kan inngå som det første året i vårt bachelorløp.

Undervisnings- og læringsmetode

Studiet vektlegger varierte arbeidsformer med fokus på samarbeid og med stor grad av egenaktivitet. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. Utgangspunktet for valg av innhold og arbeidsformer er at pedagogisk forståelse utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.

Følgende prinsipper legges til grunn for valg av undervisningsformer, arbeidskrav og eksamensformer:

  • Erfaringslæring: gjennom å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Studentene skal settes i stand til å kunne beskrive handlinger og resultater, samt og analysere disse ut fra ulike pedagogiske perspektiver
  • Praksisorientering: Utgangspunktet for arbeidet i studiet skal være å kunne forstå teorigrunnlaget i en praktisk sammenheng. Studentenes arbeid med og refleksjoner i forhold til praktiske arbeidskrav skal derfor også ha en sentral plass i studiet. Praksisorienteringen vil også komme til syne gjennom planlegging, gjennomføring og vurdering av såkalt ”Skoleovertakelse” samt gjennomføring av undervisning for medstudenter i plenum. (Heltidsstudentene)
  • Problembasert tilnærming: Studentene skal lære gjennom å arbeide med praksisnære problemstillinger. Dette innebærer at studentene eksempelvis får erfaring i å arbeide med problembasert læring og case.
  • Prosjektorientering: Studiet vil legge opp undervisning og arbeidskrav på en slik måte at studentene arbeider ut fra problemområder. Her er det fokus på at studentene skal være aktive deltakere i å analysere og vurdere kjernespørsmål innenfor de ulike pedagogiske fagområdene. Gjennom bruk av varierte arbeidsmåter, slik som for eksempel veksling mellom individuelt arbeid og gruppearbeid og bruk av prinsipper fra aksjonslæring og problembasert læring søkes det å oppnå læringseffekt på ulike områder.
  • Verdiperspektiv: Studentene skal gjennom arbeidet med studiet bli bevisste på egne normer og holdninger knyttet til læring og oppdragelse, samt kunne begrunne egne verdivalg og vurdere eget arbeid i forhold til de lover, intensjoner, planer og forskrifter som er gjeldene i undervisnings- og oppdragelsesarbeid.
Eksamen

Vurderingsarbeid skal være en integrert del av studiet, og har som formål

  • at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål
  • at studentene skal få erfaring i egenvurdering og vurdering av hverandre
  • at studentene skal få erfaring med mappe/mappevurdering

Det avlegges en eksamen etter hvert emne som gir studenten 30 studiepoeng. De to emnene gir til sammen et fullt årsstudium, som også kan inngå som det første året i vårt bachelorløp.

Informasjonskompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater - trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

Utenlandsopphold

Det er ikke anledning til utenlandsopphold på årsstudiene. Dette vil først være aktuelt dersom man går videre i en bachelorutdanning.

Yrkesmuligheter

Studiet passer for deg som ønsker en grunnleggende innføring i pedagogikk som fag eller som lurer på om videre studier i pedagogikk, samfunnsvitenskaplige fag eller lærerutdanning er noe for deg. Studiet er obligatorisk for deg som skal ta bachelorstudiet i pedagogikk, men kan også inngå i andre bachelorstudier, eller tas som et selvstendig studium. For de fleste studenter som tar sikte på å oppnå en akademisk grad innenfor samfunnsfag ved universiteter og høgskoler, vil årsstudiet i pedagogikk kunne inngå som en naturlig del i en større faglig sammenheng. Studenter innenfor andre fagområder (humanistiske fag, naturvitenskap, teknikk osv.) kan også ha utbytte av et årsstudium i pedagogikk. Studiet passer også for personer som vil forbedre sine pedagogiske kvalifikasjoner, eller for studenter som søker en generelt anvendelig og kort påbygning på grunnutdanningen sin før de går inn i et yrke. Det gjøres oppmerksom på at et årsstudium i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer er et generelt studium i pedagogikk, og ikke det samme som praktisk-pedagogisk utdanning. 

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L