Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > Pedagogikk

Pedagogikk

Foto: Colourbox
Studielengde
3 år
Heltid/ deltid
Heltid
Antall studiepoeng
180
Grad/ kompetanse
Bachelor

Opptak

Samordna opptak
Kode
210852
Avdeling
Avdeling for pedagogikk- og sosialfag
Kull
2016/2019
Kontaktinformasjon

Studieleder: Ingrid Tvete

Tidligere års studieplaner
2013/2016
2015/2018
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000

Vi lever i dag i en verden preget av rask utvikling på mange områder. Som aktive mennesker i dagens samfunn møter vi utfordringer som kun for noen år siden var utenkelige. Spørsmålet blir hvordan vi greier å forholde oss til denne utviklingen – og hvordan vi skal
forberede oss til morgendagen?

Pedagogikkens løsning på denne utfordringen er å møte morgendagen basert på den lærdom vi gjør oss i dag. Læringsprosesser og grunnlaget for læring blir derfor helt sentrale områder i et studium i pedagogikk.

Bachelorgraden i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer skal sette deg i stand til å analysere, forstå, vurdere og utvikle prosesser knyttet til læring, oppdragelse og formidlingsarbeid rettet mot individ-, gruppe-, organisasjons- og samfunnsnivå på ulike arenaer for pedagogisk praksis. Aktuelle temaer gjennom bachelorløpet knytter seg til pedagogisk filosofi, sosialisering, danning, utdanningshistorie, utdanningspolitikk, spesialpedagogikk, utviklings- og endringsarbeid og mediepedagogikk.

Delstudier i utlandet

Studentene anbefales å ta et studieopphold i utlandet i 4. semester.



Studiemodell Bachelor i pedagogikk 2016 - 19

Opptakskrav


Generell studiekompetanse eller realkompetansevurdering

Innpass av høyere utdanning

Søkere med Årsstudium i pedagogikk kan få vurdert innpass på bakgrunn av tidligere beståtte emner. Søking skjer på ordinær måte gjennom Samordna opptak, og man konkurrerer på lik linje med andre søkere. Vi gjør oppmerksom på at det kan være begrensede plasser på 2. studieår. 

Dersom du får opptak til studiet, og allerede har høyere utdanning, kan du søke om å få dette innpasset i graden din. Søknad om innpassing sendes til studieadministrasjonen og må vedlegges attestert kopi av vitnemål/karakterutskrift, pensumliste og emnebeskrivelser fra studiet/emnene som det søkes innpass for.

Emneoversikt

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid 30 O 30          
PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle 30 O   30        
SPE2003/2 Spesialpedagogikk - behov og
arbeidsmåter
15 O     15      
PED1010/1 Examen philosophicum for bachelor i
pedagogikk
10 O     10      
PED1011/1 Examen facultatum I, Fellesdel i
vitenskapsteori og metode
5 O     5      
Breddeemner - ba ped/utenlandsopphold 30 V       30    
PED1004/1 Pedagogisk utviklingsarbeid 15 O         15  
PED2007/1 Mediepedagogikk og pedagogisk formidling 15 O         15  
SPE2005/2 Spesialpedagogikk - deltakelse og
marginalisering
15 O           15
PED2008/1 Bacheloroppgave inkl. metode 15 O           15
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Noen aktuelle valgemner (breddeemner)

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
PED1007/1 Rådgivning og veiledning i pedagogiske
virksomheter II
15 V       15    
PED1006/1 Rådgivning og veiledning i pedagogiske
virksomheter I
15 V       15    
SPE1009/1 Participation, Inclusion and Justice –
implications for education and social
work
15 V       15    
SPE1008/1 Disability and Society 15 V       15    
BÆR1001/1 Bærekraftig samfunn - nye perspektiver
på utvikling, utdanning, menneske og
miljø
15 V       15    
FIL1001/1 Etikk og moralske problemer 15 V       15    
Sum: 0 0 0 30 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Se hele studieplanen..

Faglig innhold/læringsutbytte

Bahelorgrad i pedagogikk/spesialpedagogikk kvalifiserer til opptak på mastergrad i pedagogikk/spesialpedagogikk

Faglig profil

BA- og MA-løpet sett under ett har tre hovedpilarer:

  1. Pedagogiske grunnbegreper i teori og praksis, dvs. i didaktisk arbeid/undervisning, utviklings- og endringsarbeid, rådgivning, mediepedagogikk og pedagogisk formidling.
  2. Kritiske perspektiver på pedagogikken: pedagogisk historie, samfunn og utdanningspolitikk, reformer, ideologi, deltakelse og marginalisering.
  3. Oppgavearbeid - økende innslag av vitenskapsteori og forskningsmetode.

I de enkelte emnene legges det opp til problemorienterte tilnærminger. Det legges vekt på at studentene skal tilegne seg en selvstendig og reflektert forståelse av teoretiske og praktiske emner. Studiet skal gi inngående innsikt i vitenskapelig tenkning og metode.

Læringsutbytte etter 3-årig bachelor:

Kunnskaper

  • Studentene skal ha kunnskap om pedagogiske grunnbegreper og kjenne sentrale teorier i de aktuelle pedagogiske fagområdene, og kunne arbeide med fagkunnskapen på en selvstendig måte.
  • Studentene skal kunne drøfte og vurdere hvordan det legges til rette for læring og utvikling. De skal kunne presentere kjerneinnhold i faglitteraturen både muntlig og skriftlig.
  • Studentene skal kunne vurdere implikasjonene av informasjonsteknologiens framskritt og påvirkning på barn og unges oppvekst og læringsmiljø.

Ferdigheter

  • Studentene skal ha utviklet en selvstendig og kritisk holdning til pedagogikkfaget og til den rolle pedagogikkens områder spiller i samfunnet.
  • Studentene skal kunne anvende relevant teori for å vurdere konsekvensene av endrede samfunnsbetingelsers innvirkning på barn og unges oppvekst, danning og utdanning.
  • Studentene skal være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere et utviklings- og endringsarbeid.

Generell kompetanse

  • Studentene skal kjenne til relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og kunne søke etter, analysere og vurdere dette kritisk.
  • Studentene skal kunne gjøre rede for sentrale pedagogiske problemstillinger i eget arbeid og som deltaker i faglige fellesskap.
  • Studentene skal kunne oppdatere seg om sentral kunnskap og ny forskning innenfor pedagogikkfaget.

Forskningsbasert undervisning

Undervisningen skal legges opp slik at studentene møter opplæring som øver kritisk refleksjon og metodevurderinger gjennom formidling av oppdatert og sentral forskning på pedagogikkstudiets områder.

Undervisingen har til mål å legge til rette for å utvikle innsikt i vitenskapelig arbeid og pedagogisk utviklingsarbeid som angår pedagogiske virksomheter og som er styrende for pedagogisk praksis.

Entreprenørskapskompetanse

Tilnærmingen til store deler av undervisningen er basert på en entreprenøriell tilnærming til læring. Med dette forstås undervisningsformer som er studentaktive og som krever både konkret medvirkning og som legger opp til å bruke kontekstuelle (praksisnære/situasjonsbestemte) læresituasjoner.

Videre har utdanningen som mål at studentene skal tilegne seg entreprenørskapskompetanse. Dette innebærer at studentene skal kunne anvende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse på innovative måter. I dette ligger vilje og evne til skapertrang og til å utfordre etablerte mønstre på en ansvarlig og gjennomføringsdyktig måte.

Undervisnings- og læringsmetode

Studiet vektlegger varierte arbeidsformer med fokus på samarbeid og med stor grad av egenaktivitet. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. Utgangspunktet for valg av innhold og arbeidsformer er at pedagogisk forståelse utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.

Følgende prinsipper legges til grunn for valg av undervisningsformer, arbeidskrav og eksamensformer:

  • Erfaringslæring: gjennom å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Studentene skal settes i stand til å kunne beskrive handlinger og resultater, samt og analysere disse ut fra ulike pedagogiske perspektiver
  • Praksisorientering: Utgangspunktet for arbeidet i studiet skal være å kunne  forstå teorigrunnlaget i en praktisk sammenheng. Studentenes arbeid med og refleksjoner i forhold til praktiske arbeidskrav skal derfor også ha en sentral plass i studiet. Praksisorienteringen vil også komme til syne gjennom planlegging, gjennomføring og vurdering av såkalt ”Skoleovertakelse” samt gjennomføring av undervisning for medstudenter i plenum. (Heltidsstudentene)
  • Problembasert tilnærming: Studentene skal lære gjennom å arbeide med praksisnære problemstillinger. Dette innebærer at studentene eksempelvis får erfaring i å arbeide medproblembasert læring og case.
  • Prosjektorientering: Studiet vil legge opp undervisning og arbeidskrav på en slik måte at studentene arbeider ut fra problemområder. Her er det fokus på at studentene skal være aktive deltakere i å analysere og vurdere kjernespørsmål innenfor de ulike pedagogiske fagområdene. Gjennom bruk av varierte arbeidsmåter, slik som for eksempel veksling mellom individuelt arbeid og gruppearbeid og bruk av prinsipper fra aksjonslæring og problembasert læring søkes det å oppnå læringseffekt på ulike områder.
  • Verdiperspektiv: Studentene skal gjennom arbeidet med studiet bli bevisste på egne normer og holdninger knyttet til læring og oppdragelse, samt kunne begrunne egne verdivalg og vurdere eget arbeid i forhold til de lover, intensjoner, planer og forskrifter som er gjeldene i undervisnings- og oppdragelsesarbeid.

Merk at flere av kursene i BA-graden har krav om 75% oppmøteplikt. Som en konsekvens av at det er 75 prosent obligatorisk oppmøte på emnet, ønsker vi å presisere følgende:

  • Ved mer enn 25 prosent fravær på emnet må studenten besvare ’ekstraoppgav(er)’ på de tema(er) han/hun ikke har deltatt på, for å kunne gå opp til eksamen.
  • Ved mer enn 50 prosent fravær vil det ikke være mulig å gå opp til eksamen.
Eksamen

Vurderingsarbeid skal være en integrert del av studiet, og har som formål

  • at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål
  • at studentene skal få erfaring i egenvurdering og vurdering av hverandre
  • at studentene skal få erfaring med mappe/mappevurdering

For detaljer se under den enkelte emnebeskrivelse

Utenlandsopphold

Pensumlitteraturen som benyttes på dette studiet bygger på internasjonal forsking. Studentene vil i noe grad også lese litteratur på engelsk som en del av treningen til å orientere seg innenfor en internasjonal pedagogisk kontekst.

Studentene anbefales å ta et studieopphold i utlandet i 4. semester.

Spesielle reglement/lover

I forbindelse med observasjonspraksis i emnet Spesialpedagogikk - behov og arbeidsmåter kan praksisstedet kreve politiattest. 

Yrkesmuligheter

Bachelortilbudet i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer inneholder både elementer fra generell pedagogikk og spesialpedagogikk. Denne kombinasjonen vil kvalifisere deg til mange ulike jobber der lærings- og utviklingsprosesser i offentlig så vel som privat sektor, står sentralt. Behovet for spesialpedagogisk kompetanse er spesielt etterspurt innen utdanningssektoren. Kombinasjonen av generelle pedagogiske emner og spesialpedagogikk vil medføre at denne bachelorgraden gir en bredere og alternativ kvalifikasjon i forhold til etterspørselen etter spesialpedagogisk kompetanse. Studier i pedagogikk vil kvalifisere for en rekke arbeidsområder hvor det kreves generell pedagogisk kompetanse på områder som læring, tilrettelegging av opplæring, organisasjonslæring og pedagogisk ledelse. Fordypning i generell pedagogikk vil gi særlig kompetanse på kommunikasjon og bruk av IKT og andre medier i læring.

Eksempler på arbeidsområder:

  • Jobbe mot og i samarbeid med lærere og barnehagelærere
  • Offentlig forvaltning
  • Skolen (støttepedagog, administrasjon, pedagogisk ledelse, veiledning/rådgivning)
  • Barnehagen
  • PPT
  • Tverrfaglig team (kommunale)
  • HR, kompetanseutvikling i bedrifter og andre organisasjoner
  • .......og mye mer
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L