Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > Pedagogikk, deltid

Pedagogikk, deltid

Studielengde
6 år
Heltid/ deltid
Deltid
Antall studiepoeng
180
Grad/ kompetanse
Bachelor

Opptak

Samordna opptak
Kode
210568
Avdeling
Avdeling for pedagogikk- og sosialfag
Kull
Tidligere års studieplaner
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000

PEDFLEX er et fleksibelt nett- og samlingsbasert bachelorstudium. Studiet er normert til 3 år på heltid og 6 år på deltid. Studiet tar opp pedagogiske utfordringer og knytter disse til endring og utvikling av vilkårene for oppvekst og opplæring.

Pedagogikk er læren om oppdragelse og undervisning. Pedagogikken henter kunnskap og synspunkter fra en rekke ulike vitenskaper som for eksempel filosofi, psykologi, sosiologi og historie. Faget har både en teoretisk og en praktisk side, og handler om hvordan de store samfunnsoppgavene som oppdragelse, opplæring, undervisning og utdanning påvirkes av politiske, sosiale, økonomiske og verdimessige betingelser. Sentrale spørsmål i pedagogikk handler om hva som påvirker mennesker og samfunn gjennom læring, utvikling, sosialisering, oppdragelse, undervisning, opplæring og danning. Bachelor i pedagogikk tar opp pedagogiske grunnlagsproblem og knytter dette til endring og utvikling av vilkårene for oppvekst og opplæring. Pedagogikk er et danningsfag som skal bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og refleksjon.

Vi lever i dag i en verden preget av rask utvikling på mange områder. Som aktive mennesker i dagens samfunn møter vi utfordringer som kun for noen år siden var utenkelige. Spørsmålet blir hvordan vi greier å forholde oss til denne utviklingen – og hvordan vi skal forberede oss til morgendagen? Pedagogikkens løsning på denne utfordringen er å møte morgendagen basert på den lærdom vi gjør oss i dag. Læringsprosesser og grunnlaget for læring blir derfor helt sentrale områder i et studium i pedagogikk.

Bacheloren i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer skal sette deg i stand til å analysere, forstå, vurdere og utvikle prosesser knyttet til læring, oppdragelse og formidlingsarbeid rettet mot individ-, gruppe-, organisasjons- og samfunnsnivå på ulike arenaer for pedagogisk praksis. Aktuelle temaer gjennom bachelorløpet handler om pedagogisk filosofi, sosialisering, danning, utdanningshistorie, utdanningspolitikk, spesialpedagogikk, utviklings- og endringsarbeid og mediepedagogikk.



Se hele studieplanen..

Faglig innhold/læringsutbytte

Første året av BA/årsstudiet gir en innføring i de pedagogiske grunnbegrepene, hovedtrekkene i den pedagogiske historien, barn og unges utvikling og oppvekst, endring og utviklingsarbeid. Samfunnsperspektiver og kritisk refleksjon står sentralt, og det legges opp til en mest mulig praktisk innretting og oppøving av kildekompetanse i tilknytning til oppgavearbeid. Det andre og tredje året utvikles og utdypes noen av de sentrale temaene, og det legges til rette for en spesialisering innen generell pedagogikk eller spesialpedagogikk gjennom valg av bacheloroppgave. I tilknytning til BA-oppgaven gis en innføring i vitenskapsteori og metode.

Læringsutbytte etter 3-årig bachelor: 

Kunnskaper

  • Studentene skal ha kunnskap om pedagogiske grunnbegreper og kjenne sentrale teorier i de aktuelle pedagogiske fagområdene, og kunne arbeide med fagkunnskapen på en selvstendig måte.
  • Studentene skal kunne drøfte og vurdere hvordan det legges til rette for læring og utvikling. De skal kunne presentere kjerneinnhold i faglitteraturen både muntlig og skriftlig.
  • Studentene skal kunne gjøre rede for sentrale pedagogiske problemstillinger i eget arbeid og som deltaker i faglige fellesskap.
  • Studentene skal kjenne til relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og kunne søke etter, analysere og vurdere dette kritisk.

Ferdigheter

  • Studentene skal kunne anvende relevant teori for å vurdere konsekvensene av endrede samfunnsbetingelsers innvirkning på barn og unges oppvekst, danning og utdanning.
  • Studentene skal være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere et utviklings- og endringsarbeid.
  • Studentene skal kunne utarbeide og vurdere undervisningsopplegg, herunder lage instruktive undervisningsinstrukser, utvikle didaktiske læremidler og vurdere studentarbeid
  • Studentene skal kunne vurdere implikasjonene av informasjonsteknologiens framskritt og påvirkning på barn og unges oppvekst og læringsmiljø.
  • Studentene skal kunne oppdatere seg om sentral kunnskap og ny forskning innenfor pedagogikkfaget.

 

Generell kompetanse

  • Studentene skal ha utviklet en selvstendig og kritisk holdning til pedagogikkfaget og til den rolle pedagogikkens områder spiller i samfunnet.
  • Studentene skal bli bevisste egne normer og holdninger knyttet til læring og oppdragelse samt kunne begrunne egne verdivalg og vurdere eget arbeid i forhold til de over, intensjoner, planer og forskrifter som er gjeldende i undervisnings- og oppdragelsesarbeid.
  • Studentene skal tilegne seg entreprenørskapskompetanse, det vil si kunne anvende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse på innovative måter som gjenspeiler evne og vilje til skapertrang og til å utfordre etablerte mønstre på en ansvarlig og gjennomførbar måte.
Undervisnings- og læringsmetode

Studiet vektlegger varierte arbeidsformer med fokus på samarbeid og med stor grad av egenaktivitet. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. Utgangspunktet for valg av innhold og arbeidsformer er at pedagogisk forståelse utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.

Følgende prinsipper legges til grunn for valg av undervisningsformer, arbeidskrav og eksamensformer:

  • Erfaringslæring: gjennom å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Studentene skal settes i stand til å kunne beskrive handlinger og resultater, samt og analysere disse ut fra ulike pedagogiske perspektiver
  • Praksisorientering: Utgangspunktet for arbeidet i studiet skal være å kunne forstå teorigrunnlaget i en praktisk sammenheng. Studentenes arbeid med og refleksjoner i forhold til praktiske arbeidskrav skal derfor også ha en sentral plass i studiet. Praksisorienteringen vil også komme til syne gjennom planlegging, gjennomføring og vurdering av praktiske øvelser i arbeidskrav 
  • Problembasert tilnærming: Studentene skal lære gjennom å arbeide med praksisnære problemstillinger. Dette innebærer at studentene eksempelvis får erfaring i å arbeide medproblembasert læringog case.
  • Prosjektorientering: Studiet vil legge opp undervisning og arbeidskrav på en slik måte at studentene arbeider ut fra problemområder. Her er det fokus på at studentene skal være aktive deltakere i å analysere og vurdere kjernespørsmål innenfor de ulike pedagogiske fagområdene. Gjennom bruk av varierte arbeidsmåter, slik som for eksempel veksling mellom individuelt arbeid og gruppearbeid og bruk av prinsipper fra aksjonslæring og problembasert læring søkes det å oppnå læringseffekt på ulike områder.
  • Verdiperspektiv: Studentene skal gjennom arbeidet med studiet bli bevisste på egne normer og holdninger knyttet til læring og oppdragelse, samt kunne begrunne egne verdivalg og vurdere eget arbeid i forhold til de lover, intensjoner, planer og forskrifter som er gjeldene i undervisnings- og oppdragelsesarbeid.

Det arrangeres todagerssamlinger i de fleste emner. Samlingene vil foregå ved Høgskolen i Innlandet – Lillehammer. Den første samlingen er obligatorisk,

Eksamen

Vurderingsarbeidet er en integrert del av studiet, og har blant annet som formål at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets målsetninger.

Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner. Omfang, antall og form varierer mellom emnene. Hovedvekten er på skriftlige innleveringer, men arbeidskrav kan også være i form at prøveeksamener, nettpresentasjoner, flervalgsprøver m.fl.

Det brukes ulike vurderingsformer. Skoleeksamen er valgt på de emner som har et innføringspreg, og der målet er at studentene skal vise at de behersker grunnleggende begreper, perspektiver og resonnementer i faget. I tillegg er det enkelte emner der det legges vekt på at studentene har kunnskap om utviklingsprosesser. I disse tilfellene er det valgt hjemmeeksamen av en mer analytisk karakter. I tillegg er det lagt opp til eksamensmapper i andre emner i studiet der dette vil gi studentene større mulighet for å vise faglig forståelse og modenhet.

Utenlandsopphold

Alle uteksaminerte kandidater skal ha tilegnet seg internasjonal kompetanse som er relevant innenfor det pedagogiske og spesialpedagogiske fagområdet. De enkelte emnene vil vise til internasjonale perspektiv relatert til emnenes fagspesifikke egenart. Internasjonale perspektiv på utdannings- og oppvekstspørsmål vil også gjenspeiles i pensumet og undervisning. Studentene har også mulighet til å gjennomføre valgemner på engelsk.

Yrkesmuligheter

Bachelortilbudet i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer inneholder både elementer fra generell pedagogikk og spesialpedagogikk. Denne kombinasjonen vil kvalifisere deg til mange ulike jobber der lærings- og utviklingsprosesser i offentlig så vel som privat sektor, står sentralt. Behovet for spesialpedagogisk kompetanse er spesielt etterspurt innen utdanningssektoren. Kombinasjonen av generelle pedagogiske emner og spesialpedagogikk vil medføre at denne bachelorgraden gir en bredere og alternativ kvalifikasjon i forhold til etterspørselen etter spesialpedagogisk kompetanse. Studier i pedagogikk vil kvalifisere for en rekke arbeidsområder hvor det kreves generell pedagogisk kompetanse på områder som læring, tilrettelegging av opplæring, organisasjonslæring og pedagogisk ledelse. Fordypning i generell pedagogikk vil gi særlig kompetanse på kommunikasjon og bruk av IKT og andre medier i læring.

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L